Meninger / Debatt
Oslos autoritære byutvikling i høyden
Av Anders Moen Hagalisletto
Kort kommentar til Trysil
Striden om sentrumsplanen for Trysil koker ned til en faglig utfordring om å bygge på stedets karakter og egenart, skriver Kjell Spigseth.
Av Kjell Spigseth
Striden om sentrumsplanen for Trysil koker ned til en faglig utfordring om å bygge på stedets karakter og egenart, skriver Kjell Spigseth.
Av Kjell Spigseth
Folk ønsker heldigvis ikke et sted preget av store industrikasser, mener Kjell Spigseth, arkitekt MNAL.
Foto: Asgeir HoltDet er lett både å forstå og sympatisere med det såkalte arkitekturopprøret i Trysil. Folk ønsker heldigvis ikke et sted preget av store industrikasser, meget godt illustrert i artikkelen.
Frontene kan virke steile og motsetningene uoverkommelige, men dette er nok bare utenpå. Striden om sentrumsplanen for Trysil koker ned til en faglig utfordring om å bygge på stedets karakter og egenart, noe dyktige arkitekter kan klare med både gode formsvar og godt tegnehåndverk.
Kan ikke Arkitekturs redaktør bidra til en liten formingskonkurranse som munner ut i illustrasjoner som partene kanskje kan enes om? De to partene trenger tydeligvis å få se illustrasjoner og tegninger som viser hvordan begge parters syn kan ivaretas uten de store flate industribyggene – og som ingen kan ha glede av og som slett ikke vil tjene Trysils framtid.
Dette er en delikat og svært velkommen plan- og arkitekturoppgave - og som kanskje går til kjernen av hva det såkalte arkitekturopprøret dreier seg om.
