Kultursjefen med «hjartet på rette staden» for ungdommen

Ungt utenforskap er en stor samfunnsutfordring med betydelige konsekvenser både for individet og samfunnet som helhet. I mars 2024 foreslo Forskningsrådet tre mål for samfunnsoppdraget framover: 

– Barn og unge skal oppleve god livskvalitet.

– De og deres familier skal møte tjenester og tilbud av høy kvalitet.

– Inkluderingsarbeidet skal forbedres gjennom forskning, utvikling og innovasjon.

Med skarpt blikk for ungdommens behov, engasjerte Anne en landskapsarkitektstudent fra Trysil for å lede et medvirkningsopplegg med lokale ungdommer. Resultatene var klare: de ønsket seg et sted langs elva hvor de kunne bade, være sammen, og ha tilgang til aktivitetsapparater. Ungdommens ønsker var tydelige – nå gjenstod det å gjøre dem til virkelighet.

Prosjektet krevde solid forankring og politisk støtte, men Anne og prosjektgruppen visste råd. Samtidig som Trysil jobbet med en ny sentrumsplan, så Anne muligheten for at ungdomsprosjektet kunne bidra til å gjøre bygda til en helårsdestinasjon, samtidig som det revitaliserte sentrum.

Flomvollen hadde skapt en barriere mellom elva og sentrum, men ved å skape et attraktivt element som trakk folk ned til elva, ville dette også styrke sentrumsutviklingen. Takket være Annes visjon og innsats fikk de lokalpolitikerne med på laget, og prosjektet fikk grønt lys.

Med riktig rådgiver på plass, ble innovasjonsprosjektet raskt satt i gang, og Trysil deltok aktivt i prosessen. Resultatene lot ikke vente på seg.

Konseptet "Trysil-Knuten." som ble utviklet, var en balanserende tråd med aktivitetsknuter, inspirert av "Trysil-Knut" – en referanse til den kjente skilegenden Knut fra Trysil. Aktivitetsplassen ble integrert i flomvollen langs elva, og prosjektet demonstrerte hvordan tekniske løsninger som flomvern kan bidra til mer enn bare beskyttelse mot naturkreftene. Flomvolden ble et positivt innslag i sentrumsutviklingen, og viste at slike strukturer kan skape nye, verdifulle sosiale møteplasser.

Med et lavterskeltilbud som er gratis og tilgjengelig døgnet rundt, er Trysil-Knuten et forbilde for fremtidens stedsutvikling, spesielt med tanke på barn og unge som ofte blir oversett i byutviklingen.

Prosjektet imøtekom ungdommens behov for flere steder å "henge," og kombinasjonen av badeplass, aktivitetsløype og grillplass under gapahuk gir et sted å være sammen, uten kostnad og uten voksnes sosiale kontroll – noe som er viktig for en god oppvekst.

Forprosjektet ble fullført, og rapporten levert til Tverga. Men en utfordring gjenstod: Hvordan realisere denne gode ideen? Produktet fantes ikke i noen katalog, og hvem kunne garantere for en slik løsning?

Anne konkluderte i møte med rådgiveren at det var behov for spesialkompetanse. Søve, en anerkjent aktør innen produktutvikling av aktivitetsapparater, meldte seg villig til å bidra. Selv om kostnadene og kompleksiteten var uforutsigbare, visste de én ting sikkert: Dette skulle de få til.

Gjennom en god prosess ble nye elementer utviklet ved hjelp av en innovativ produksjonsmetode, og de 10 organiske apparatene kom på plass. Finansieringen ble sikret med støtte fra Sparebankstiftelsen gjennom Tverga, Norske Spillemidler og kommunalt budsjett. En lokal entreprenør vant anbudet, og prisen kom under budsjett.

Etter nesten ett år med bygging og to og et halvt år med utvikling kan Anne, kultursjefen, nå glede seg til åpningen den 3. september. Prosjektet har tatt over tre år – like lang tid som et ungdomsskoleløp. Men nå står knuten der, som et monument over innsatsen til Anne, prosjektgruppen fra kommunen og alle involverte parter som har jobbet utrettelig for ungdommen. Norge trenger mennesker som satser på stedsutvikling for denne gruppen. Det er de som er fremtiden, både i by og bygd. Kanskje kunne Oslo kommune la seg inspirere av Trysils innsats, prosess, prosjekt, kultursjef – og ikke minst ungdommen i Trysil.

Jeg er i hvert fall dypt imponert over hva de har fått til.