Landskapsarkitekturens KPA

Å bygge by i det grønne

Oslo er en av 80 norske kommuner i prosess med å vedta, eller som allerede har vedtatt, arealnøytralitet. I en kommune som Oslo med sterk vekst og notorisk boligmangel er interessekonfliktene rundt arealbruken sterk. Som den urbane naturens talerør, ser vi landskapsarkitekter at grønne areal og store trær ryker tomt for tomt. Blir den ikke bygd ned, benyttes verdifulle vegetasjonsområder som riggplass eller til massedeponering.

Samtidig roper FN om tredve prosent vern og tredve prosent restaurering av natur. Da er vi helt nødt til å skape mye sterkere insentiver til å hegne om eksisterende grønne kvaliteter i plan- og byggesaker. Samtidig må landskapsarkitekten på banen helt innledningsvis i alle plansaker, og det må være normen fremfor unntaket at vi aktivt bidrar til plassering av bebyggelse, basert på natur- og landskapsanalyser.

Rewilding er på fremgang i verden, og også på hjemmebane er det et økt fokus på “naturlig vegetasjon” med økende tilgjengelighet av stedegne arter på det kommersielle markedet og fokus på landskapsøkologi. Målet i fremtida må være å planlegge mindre harde, tette flater og større flater med sammenhengende grønnstruktur.

Midlertidige bylivstiltak i Grønlandsleiret, Kirkegata, på Torshov og over Eventyrbrua, «regnskog» på Tøyen og Oslotrærs lund foran Deichman Bjørvika er små, stykkevise frempek på hvordan byen blir seende ut om naturen settes først. De som har gjort seg til kjenne med de nevnte tiltakene skjønner hvilket potensial de har for å tilrettelegge for sosiale møter, trivsel og klimatiltak, samtidig som naturmangfold leder an.

Tiden er moden for å skalere opp og øke omfanget til landskapsbasert byutvikling.

Hetere klima

Alle som planlegger i Oslo vet at åpen overvannshåndtering er nødvendig for å få bukt med hyppigere styrtregn, og at borttransport av masser er både dyrt og har store utslipp. Vi ønsker oss tilsvarende “allmenn” kjennskap til effekten av bevisste terrenginngrep, vern av naturlige karbonlagre og sterkere anerkjennelse av trærs betydning for klimagassutslipp, i tillegg til å støtte økosystemtjenester og biologisk mangfold.

Samtidig må vi forbruket av nye materialer til livs. NLAs publikasjon «Sirkulærøkonomi i landskapsarkitekturen» (2023) beviser at det er mulig med omstilling til sirkulære prinsipper i landskapsarkitekturen, og vi etterspør derfor at det stilles krav til ombruk av landskapsanlegg på lik linje med kravene som innføres til utredning av bebyggelsen. At nye prosjekter skal ta utgangspunkt i eksisterende anlegg og ombrukskartlegging er godt nytt for klimaregnskapet, i tillegg til å gi byen særpreg og identitet.

Suksessiv (les gradvis) byutvikling fremsnakkes ofte av fagmiljøene, men innføring av konsolideringsområder i indre by har vært mye diskutert blant fagfolk – og begrepet er nytt og ukjent. Med en henspilling til den mest mangfoldige fasen i naturlig suksesjon, kan navnet antyde at disse områdene er inne i en fase hvor hovedstrukturene skal stå, men stedvis utvikling forekommer og kan være gunstig for helheten. Litt som at opprettholdelse av en blomstereng i skogen bidrar til økt artsmangfold.

KPA vektlegger helhet, byform, offentlige rom og fellesskap fremfor enkeltprosjekt. Dette leser NLA OA som en sterk satsning på felles goder: Grønn mobilitet, demokratiske byrom, trivsel for mennesker og annet liv, sosiale møteplasser og berikende opplevelsesverdier.

Mye lys og mye varme

Arealdelens andre hovedmålsetning om å bli en varmere by er viktig, og trenger sammensatte, tverrsektorielle svar. Ambisjoner om boligtilbud som sikrer stabile bomiljøer, variert befolkningssammensetning og sosial utjevning mellom ulike områder er viktige på veien mot en mer demokratisk og tryggere by.

Gode byrom og lokale møteplasser er viktige for gode levekår. Også Oslopolitiet påpeker dette i sine nylige høringssvar i plansaker, som belyst i Aftenposten 11. januar i år. NLA OA vil samtidig slå et slag for folkehelsen, der naturområder med turveier, sosiale rom, badeplasser og områder for uorganisert aktivitet, rause fortau og trygge sykkelveier er essensielle for bymessig tilrettelegging som gir økt livskvalitet.

Økt utbredelse av grønnstruktur vil påvirke nærturmuligheter, tilgang til naturlige lekeareal og møteplasser. Bynatur har en sterk innvirkning på folkehelsen, og skal være tilgjengelig for alle i samfunnet.

Helhet

At byen må utvikles myntet på helheten er det ingen tvil om. De avgjørende virkemidlene som skal hjelpe oss å innfri klima- og naturavtalen må innføres nå. I høringsuttalelsen med NLA understreker vi at det er særlig viktig for oss å understreke at landskapet mellom og rundt byggene våre ikke sees på sekundært, men at landskaps- og naturanalyser ligger til grunn for alt som utvikles og bygges.

Her må bransjen bli bedre, og det vil utgjøre en stor forskjell! Da er det avgjørende at helhetstankegangen legger premisser fra prosjektets oppstart. NLA ønsker derfor at begrepet landskapstilpasning ikke bare benyttes om visuelle kvaliteter, men er et verktøy som går helhetlig til verks og ser samlet på visuelle, miljømessige, klimarelaterte og sosiale aspekter. Dermed mener vi at dette med fordel kan inngå som et juridisk bindende prinsipp i reguleringsplaner og byggesaker.

Det må sterkere insentiv til for å ha en vilje til å se samlet på de ulike faktorene i et prosjekt. Vi ser på utkastet til KPA som toneangivende i tiden fremover. Den gir byggebransjen en vennlig dytt bakfra på veien mot grønn omstilling, og lager en god og stram ramme for nybrottarbeid og innovasjon i tiden fremover.