Meninger / Debatt
Riksantikvaren svarer: Forstår at ikke alle er enige i kompromisset
Av Linda Veiby
Lokallag svarer: Riksantikvaren bør ta seg en tur i «tenkeboksen»
I tillegg til å overse egne faglige råd har Riksantikvaren ignorert de lokale bestemmelsene i områdeplanen, vedtatt av lokaldemokratiet, så hvordan har de egentlig bistått kommunen i å ta gode beslutninger?
Av Torgrim Landsverk
I tillegg til å overse egne faglige råd har Riksantikvaren ignorert de lokale bestemmelsene i områdeplanen, vedtatt av lokaldemokratiet, så hvordan har de egentlig bistått kommunen i å ta gode beslutninger?
Av Torgrim Landsverk
Styreleder Torgrim Landsverk svarer Riksantikvaren på vegne av Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag.
Foto: Fortidsminneforeningen, Aust Agder LokallagI Arkitektur den 25. oktober 2024 kommer ledelsen hos Riksantikvaren med et innlegg som tilsvar til innlegget vårt «Når Riksantikvaren løper kulturmiljøsnylterne i møte». Deres innlegg viser at ledelsen hos Riksantikvaren (RA) er i ferd med å miste fotfeste.
RAs ledelse ved avdelingsdirektør Linda Veiby skriver: «Riksantikvaren skal bistå kommunene og fylkeskommunen i å ta gode beslutninger for egne kulturmiljø, og i innsigelser skal staten balansere nasjonale hensyn og hensynet til det kommunale selvstyre».
Rundskriv T-2/16 understreker viktigheten av at innsigelsesmyndighetene deltar aktivt tidlig i planprosessene med kunnskap og veiledning om miljøverdier, slik at miljøhensyn og innsigelse i størst mulig grad kan unngås.
I august i år ba vi om innsyn i alle dokumenter hvor RA har vært involvert som sender eller mottaker i forbindelse med aktuell reguleringsplan. Av de 42 dokumentene vi fikk innsyn i var ingen fra perioden da de overtok saken 27. februar 2023 frem til de trakk innsigelsen, den 26. april 2023.
Vi har altså ingen dokumentasjon som tyder på at RA aktivt har bistått verken kommune eller fylkeskommune tidlig i planprosessen. Hvorfor de gikk ut i lokalmedia med støtte til boksen, etter at Plan- og miljøutvalgets flertall sa nei til boksen, er fortsatt ubesvart.
RA bringer altså uklarheten til et, om mulig, enda høyere nivå. For hvordan har RA egentlig bistått kommunen i å ta gode beslutninger og balansert nasjonale hensyn og lokalt hensyn når hensikten med egne offisielle faglige råd og bestemmelsene i områdeplanen vedtatt av lokaldemokratiet så til de grader har blitt ignorert og oversett?
Som Riksantikvaren skrev, har Lillesands Sparebank helt klart et sterkt ønske om boksen. Men utover dette ønsket finnes det ingen faglig begrunnelse for hvorfor boksen i et kulturmiljø av nasjonal interesse skal aksepteres.
Ledelsen hos RA skriver: «Vi forstår at ikke alle er enige i dette kompromisset».
RA burde vite mye bedre, for dette handler om noe mye større. Når gode bestemmelser og råd ikke følges og det ikke finnes et eneste faglig argument for boksen, burde RA ikke bare snu ryggen til. At Riksantikvaren bare står og ser på at miljøet fragmenteres, vitner om en mangel på kjærlighet overfor kulturmiljøet det gjelder.
Det er en uskrevet regel at man ikke kan være «strengere» enn RA, når de først har akseptert noe. RA har frem til denne saken hatt enorm faglig respekt og tillit i kulturmiljøer som Lillesand. De virker ikke å være særlig bevisst dette.
Virkelighetens Lillesand anno 2024? Tegningen er signert et medlem av Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag.
I Gamle Hellesund truer Lillesand kommune i disse dager med dagbøter fordi et bittelite gavlvindu er noen centimeter for stort. Når Kommunedirektøren med RA sin velsignelse gir «tommel opp» for boksen, så blir dette eksemplet bare småtteri i forhold.
Normalt støtter vi tydelighet i slike saker; bygningsdetaljer har stor verdi for opplevelsen av et ekte autentisk kulturmiljø. Men med tanke på boksens plassering, blir det rett og slett håpløst å kunne forsvare en slik håndtering.
Det blir ikke bare urettferdig. Det er, som folk flest ville si, helt «molbo». Hvis boksen blir bygget er det dagens ledelse hos RA som må ta ansvar for denne uheldige utviklingen.
Om Riksantikvaren virkelig var klar over sin egen formelle rolle i innsigelsessaker, så synes de derimot ikke å være klar over hvordan de her har brukt sin rolle svært uforsiktig i et lite lokalsamfunn som Lillesand.
Vi har derfor døpt om «Bankboksen» til «Tenkeboksen», et sted vi håper ledelsen hos Riksantikvaren nå setter seg ned en stund og grundig leser gjennom egne offisielle faglige råd og områdeplanbestemmelsene for Lillesand sentrum.
