Med naturen som forsvar

I kampen for et tryggere land er naturen en viktig alliert, skriver bærekraftdirektør Merete Saugestad.

Av Merete Saugestad

I kampen for et tryggere land er naturen en viktig alliert, skriver bærekraftdirektør Merete Saugestad.

Av Merete Saugestad

Merete Saugestad, bærekraftdirektør i Sweco Norge.

Foto: Sweco

En ulykke kommer sjelden alene. Først begynte vi å kjenne klimakrisen på kroppen. Ekstremværet Hans kom med skred, flom og oversvømmelser. Skisesongen ble kortere, og favorittferiestedene sør i Europa ble rammet av hetebølger og skogbranner.

Så minnet NRK oss på at naturen i Norge er under press. Vi bygger opp samfunnet og bygger ned naturen. Og som om ikke det var nok, føles verden nå mindre trygg enn i går. Vi kaller det geopolitisk uro, og spør oss hva det betyr for hverdagen, for lommeboken, for barnas fremtid.

Og vi kjenner behovet for å beskytte oss. Raskt.

Ja, vi må bygge ut infrastruktur: transportårer, kraftproduksjon, strømnett, vannforsyning og forsvarsanlegg. Men slike prosjekter er arealkrevende, og naturen blir ofte taperen. Grønne områder bygges ned, økosystemer splittes, naturverdier forringes, og det biologiske mangfoldet forsvinner.

Natur må inn i sikkerhetspolitikken

Arealinngrep er den største driveren bak tapet av naturmangfold i Norge, med store konsekvenser. Intakte økosystemer er vårt viktigste vern mot flom, skred og ekstremvær. Naturen gir oss rent vann, ren luft, matproduksjon, og den fanger karbon. Forskning viser at over halvparten av verdens BNP er direkte avhengig av naturens tjenester. Å bygge ned naturen undergraver ikke bare miljøet, men også økonomien og vår kollektive trygghet.

Vi trenger en ny forståelse av sikkerhet: Natur og biologisk mangfold må bli en integrert del av beredskapstenkningen. Når vi styrker forsvar og infrastruktur, må vi samtidig unngå naturtap som svekker samfunnets robusthet. Vi må tenke beredskap i samspill med naturen.

Tre grep som gjør oss tryggere

For det første må vi ha en helhetlig tilnærming. Vi må verne naturarealer samtidig som vi styrker beredskapen. Ved å være tydelige på hvilke områder som er “no-go-soner” for naturinngrep, blir planleggingen mer effektiv. Vi unngår å utrede løsninger som uansett ikke vil bli godkjent. Det gir raskere prosesser og styrker Norges forpliktelse til å verne 30 prosent av arealene våre innen 2030.

For det andre må vi bygge skånsomt og naturpositivt. Det betyr å redusere skadevirkninger der vi kan, reparere der vi må, og tilføre natur der vi bygger. Erfaring fra Storbritannia viser at krav om 10 prosent forbedring av naturmangfold ved utbygging fungerer. For å lykkes, må naturen inn på agendaen fra start: Hvordan påvirker prosjektet naturen, og hvilke muligheter finnes for naturpositive løsninger?

For det tredje må vi satse på naturrestaurering. Restaurering øker biologisk mangfold og styrker beredskapen mot flom og tørke. Når vi bygger ned naturen ett sted, bør vi samtidig restaurere den et annet.

I kampen for et tryggere land er naturen en viktig alliert

I en urolig verden er det lett å miste overblikket. Men å ta vare på naturen står ikke i veien for økt beredskap, snarere tvert imot. Naturen er en viktig alliert. Den gir oss grunnlaget for trygghet, velferd og motstandskraft. Derfor må vi ta vare på naturen som en integrert del av Norges forsvar.