Mer enn bare grønt …

Vi er mange landskapsarkitekter som er kraftig provosert, og det er særlig forsiden og lederen av Gaute Brochmann som vi opplever er et skikkelig sleivspark. Vi forstår ikke hvordan redaktøren for arkitektfagenes felles plattform kan tillate seg å trykke en leder som mange av oss oppfatter som både kunnskapsløs og nedlatende. Vi burde kunne forvente større innsikt og at det ble tegnet et mer nyansert bilde i en utgave som påtar seg å løfte statusen til den grønne delen av faget.

I stedet kan man få et inntrykk av at landskapsarkitekter pusler med planteplaner og fargelegger verden grønn.

I sitt siste innlegg fra 10. november bagatelliserer Gaute Brochmann reaksjonene som har kommet på den siste utgaven ved å si at forsiden har fått uproporsjonalt stor betydning. Han peker på det gode innholdet i de resterende 100 sidene som ikke blir vurdert. Her kaster Brochmann stein i glasshus. I sin leder kritiserer han fravær av «gress, blomster og trær» i landskapsarkitekturen og viser til de to siste forsidene av NLAs årbok.

Han sier ingen ting om de 900 prosjektene som har blitt publisert over en periode på mer enn 20 år. I siste utgave av Arkitektur er artiklene og prosjektene som er presentert om tema natur i landskapsarkitekturen av meget høy kvalitet. Lederen derimot er dessverre misvisende og i beste fall upresis om betydningen av grønn kompetanse.

Brochmann har helt rett i at landskapsarkitekter har viktig og relevant kunnskap som fortjener anerkjennelse. Og selvsagt er landskapsarkitektur et grønt fag! Men vår status oppstår ikke ved at vi «kommer trekkende med noen trær og blomster» eller fordi vi tar frem malerskrinet og pynter opp arkitektenes planer med frodige farger.

Landskapsarkitektene har opparbeidet seg vel fortjent status gjennom å gjøre en viktig jobb for en bærekraftig samfunnsutvikling. Vi tilfører etterspurt kunnskap blant annet innen klimatilpasset by- og stedsutvikling med naturbasert overvannshåndtering, artsrike økosystemer over og under vann, grønne mobilitetsløsninger, utforming av inkluderende og sosiale byrom, vitale nabolag og mangfoldige landskap som legger til rette for inkludering, folkehelse og livskvalitet.

Vi tror de fleste arkitekter vet dette. Det skulle overraske oss om ikke Gaute Brochmann også vet det.

Det er helt sant som landskapsarkitektene i Asplan Viak skriver i sitt innlegg: «Vi har kommet lenger enn dette!». Vi lever i en tid da et landskapsprosjekt som Hovinbekken kan motta Oslo bys arkitekturpris i konkurranse med Nasjonalmuseet. Folk flest er nå i ferd med å forstå landskapsarkitekturens betydning for samfunnsutvikling, så la oss slippe å forsvare dette blant våre egne.