Minnestedet for 22. juli – en refleksjon

I arbeidet med å prosjektere plassen med kunstverket de neste månedene, vil jeg forsiktig foreslå at muligheten for å reintrodusere et grunt vannspeil vurderes.

Av Gudmund Stokke

I arbeidet med å prosjektere plassen med kunstverket de neste månedene, vil jeg forsiktig foreslå at muligheten for å reintrodusere et grunt vannspeil vurderes.

Av Gudmund Stokke

Gudmund Stokke, hovedarkitekt for Regjeringskvartalet.

Foto: Nordic – Office of Architecture

Valget av Matias Faldbakkens En opprettholdelse er godt, dristig og litt uventet.

Det står rakt og uttrykksfullt med sin ekspressive form sammen med det stillfarne uttrykket i bildene. Det uttrykker smerte, men innbyr samtidig til kontemplasjon og ro.

Elementet er stort, men skalaen på Johan Nygaardsvolds plass tillater det.

Kunstverket skaper sammen med lindealléen, vestre paviljong og den nye inngangspaviljongen til det nye 22. juli-senteret et nytt og mer intimt byrom i det store rommet.

Jeg mener løsningen vil bli en berikelse for det nye regjeringskvartalet.

I verket til Faldbakken er refleksjonen av vadefuglen i Tyrifjorden et av de sterkeste grepene: det vare mot det metalliske og harde.

I vår opprinnelige plan for plassen var det et vannspeil, som ikke er en del av Faldbakkens verk og plan for plassen.

I arbeidet med å prosjektere plassen med kunstverket de neste månedene, vil jeg forsiktig foreslå at muligheten for å reintrodusere et grunt vannspeil vurderes. Det vil kunne komme og gå.

Refleksjonene i vannet av mennesker, lindealléen og de bygde omgivelsene vil hele tiden være i bevegelse og minne oss om hvor sårbar og skjør vår verden er. Vadefuglen reflekteres i Tyrifjorden, et lekende barn i vannspeilet.

Kan det være noe å ta med i det videre arbeidet?

Men først og fremst takk til Mathias Faldbakken, juryen og Koro for et svært godt valg.