Monsterplan i Tønsberg

Det forundrer meg at et så berømt arkitektfirma som Snøhetta ikke har klart å skape mer visuell variasjon i nybyggene enn å ty til en banal fargepalett.

Av Paul Grøtvedt

Det forundrer meg at et så berømt arkitektfirma som Snøhetta ikke har klart å skape mer visuell variasjon i nybyggene enn å ty til en banal fargepalett.

Av Paul Grøtvedt

Paul Grøtvedt er kunsthistoriker.

Foto: privat

«Vi lover en plan som både vil overraske og begeistre», sa Erik Sunde, utviklingsdirektør i Glastad Eiendom, da han presenterte Masterplanen for Kaldnes vest for noen uker siden.

Stedet for presentasjonen var Hall B, en monsterbygning beregnet på å huse skip i høy tonnasje. Nå ble hallen brukt til å presentere arkitektfirmaet Snøhettas forslag til utbygging av Kaldnes vest, det som i Tønsberg kalles «Masterplanen».

Den store Hall B er tenkt som et historisk forankringspunkt i utbyggingsprosjektet. Det var i dette området skipsbyggingen startet, sammen med verftsindustrien, som gjorde at byen Tønsberg fikk økonomiske muskler og en lysere fremtid.

Slik sett kunne det være gode grunner til å bevare og fornye hallen, for eksempel som et minnested om skipsbygging og sjøfart. Men her har Masterplanen og Snøhetta helt andre visjoner. Veggene i Hall B skal bygges om til leiligheter og på det vis utslette den historiske forankringen.

Ideen om stedstilpasning, et lovbestemt krav i enhver utbygging, er her forvandlet til en arkitektonisk pengekiste. Den samme tenkningen preger all arkitektonisk utforming av Kaldnes vest. Her finnes det ingen nye arkitektoniske grep, bare en repetisjon av kasseblokker i ulik høyde og grunnform.

Snøhetta har allikevel klekket ut en ny vinkling på byggeprosjektet: Blokkene blir fargelagt i ulike farger, hovedsakelig i fargen rødt, gult, blått og grønt.

Denne koloreringen sees ikke så godt i avisgjengivelser, men ga en skikkelig trøkk under presentasjonen i Hall B. Det var som å komme til Las Vegas på nattestid, der alt er glorete og fargene skrikende. Vi skjønner jo hva som er Snøhettas poeng. I denne dødskjedelige blokkbebyggelsen trengs det en visuell oppkvikker som distraherer og demper den arkitektoniske monotonien.

Det forundrer meg at et så berømt arkitektfirma ikke har klart å skape mer visuell variasjon i nybyggene enn å ty til en banal fargepalett. Blokkenes utforming følger en kasse-modul med intetsigende vegger og monotone vindustyper i hver etasje. Her finnes det ingen etasjeskiller eller hjørnemarkeringer. Bare en visuell tomhet. Hele opplegget virker billig og estetisk ubegavet.

Nå finnes det andre og mer arkitektonisk utformede bygningstyper i dette enorme utbyggingsfeltet. De befinner seg nærmest kanalbredden og har en annen utforming. Trolig for å gi de sjøfarende turister en mer artistisk utformet arkitektur under seilasen.

Bebyggelsen langs bryggekanten er formgitt ut fra lagkakeprinsippet. Her er hver etasje lagt oppe på hverandre med markerte balkongrekker og vinduer. Bygningene er hvitmalte og forsterker derved effekten av en horisontal lagdeling, som ikke akkurat vitner om arkitektonisk engasjement eller kreativitet.

Etter det jeg kan se presenterer Snøhetta en del ulike bygningstyper, men ingen av dem prøver å tilpasse seg en stedlig bygningstype med lokalhistorisk forankring.

Masterplanen for Kaldnes vest virker i sin helhet som et rent utbyggerstyrt boligprosjekt. Da er det på høy tid at Tønsberg og Færder kommune gransker dette prosjektet med all tilgjengelig kompetanse. Så også Snøhettas arkitektoniske innsats.

Her kan det være nyttig å notere seg den enorme mengden negative kommentarer om utbyggingen som er gitt i Tønsbergs Blad og på Facebook. Disse kommer fra engasjerte innbyggerne som er opptatt av at Kaldnes Vest skal bli en vakker og levende ny bydel.

Jeg oppfordrer derfor politikerne og administrasjonen i Tønsberg og Færder til å samarbeide med sine egne innbyggere om dette unike bydelsprosjektet. La meg kalle det et medbestemmelsesprosjekt, som går på tvers av politiske uenigheter. Det er langt frem, men tid nok til å gi den nye bydelen et felles løft av visuelle kvaliteter og varig bo-glede.

Husk byggenes fasader er en del av det offentlige rom, og er offentlighetens eie.