NALs indremedisinske behov og uforløste potensial

Man kan sammenligne NALs tillitsvalgte med vårt lands folkevalgte. Selv med Støre-regjeringens stadig skiftende statsråder, så har man ikke hørt et knyst fra regjeringsadministrasjon om at utskiftinger er problematiske. Hvorfor ikke? Fordi administrasjonen sin hovedoppgave er å besørge kontinuitet nok, og å profesjonalisere den til enhver tid sittende statsråden – og også fordi politikken i stor grad er lagt, selv om statsrådene utøver innflytelse.

Poenget jeg vil frem til er at NALs faste stab kan og bør besørge hukommelse i forhold til tidligere vedtak og løpende saker, på objektivt vis. De kan også nokså enkelt bidra til å veilede og profesjonalisere tillitsvalgte arkitekter innenfor det praktiske i organisasjonslivet. Det kan igjen gjøre tillitsvervene mer interessante og mindre tidkrevende, noe som gjør at tillitsvalgte med større sannsynlighet stiller til gjenvalg.

Det burde opplagt ikke ta et halvt år å registrere et nytt styre i Brønnøysundregistret, slik Vargel eksemplifiserer. Kontinuitet og god organisasjonsforståelse kan ellers besørges på flere plan, blant annet ved at lokalforeninger har flere enn én representant i RS-møter, og ved at tillitsvalgte med erfaring fra lokalforeninger trer inn i valgkomiteen eller i landsstyret.

Av Harambasics avskjedsintervju fremgår det at han har hatt søkelys på indremedisinske oppgaver, og at friksjon mellom lokalforeningene og NAL sentralt er glattet over siden 2021. RS-møtene refereres som relativt harmoniske, selv om det også var misnøye i siste RS-møte. Som leser sitter jeg igjen med en rekke spørsmål, også ettersom innkalling til (og protokoll fra) RS-møtet som det vises til ikke er tilgjengeliggjort.

Hvilken begrunnelse for valgkomiteens innstilling ble gitt, og hvilke alternativer ble Representantskapet (RS) presentert for den tid de ikke var helt fornøyd? (RS kunne jo ha bedt valgkomiteen om å justere sin innstilling, eller de kunne selv ha foreslått kandidater). Erfaring med tillitsverv i lokalforeningene er ofte et godt utgangspunkt for å sitte i landsstyret – ble det drøftet? Hvilke saker spilte lokalforeningene selv inn til RS-møtet?

De to forutgående presidentene i NAL, Løkken og Harambasic, har argumentert for at presidentrollen må omorganiseres da mye tid går med til forberedelse til styremøter. Svaret er å redusere presidentens stilling fra 50 til 25%, i strid med tidligere innhentede anbefalinger. Jeg undres om det er diskutert hvilke muligheter presidenten og landsstyret selv har til å påvirke møtehyppighet, tidspunkt, fokusområder, stillingsprosent og/eller oppgavefordelingen internt og overfor NALs fagadministrasjon?

Vargel skriver, med henblikk på manglende kontinuitet, at ingen i nåværende landsstyre «vet hvorfor tidsskriftene ble omorganisert eller kjenner innenfra til helt prehistoriske hendelser som arbeidet med First House-rapporten eller hvorfor egentlig sammenslåingen av organisasjonene havarerte».

Videre, at på veien ut døra fikk nylig avtrappet president disse kommentarene med seg fra samarbeidspartnere: «Skal du slutte nå? Vi har jo endelig blitt kjent og kommet i gang med samarbeidet!».

Som leder av OAF i 2015-2017 husker jeg hvorfor sammenslåingen av organisasjonene havarerte, slik jeg tror mange andre medlemmer også gjør. Jeg husker også arbeidet med First House-rapporten, der jeg satt i styringsgruppen. Bestillingen av rapporten var basert på et omforent behov i både RS og landsstyret, og innebar en stor investering av tid og ressurser fra NAL og lokalforeningenes side.

Resultatet inneholder nyttige anbefalinger med utspring i blant annet erfaringer fra sammenliknbare organisasjoner.

Jeg spør derfor NALs hukommelse, administrasjonen: Er rapporten videreformidlet til nye ansatte og tillitsvalgte i NAL? Hvorfor er NALs vedtekter endret i 2022, tilsynelatende i en annen retning enn anbefalinger fra rapporten? Er andre organisatoriske anbefalinger hentet inn og vedtatt av RS i ettertid?

Sett utenifra så er NALs interne oppgavefordeling stadig uklar, og trolig vanskelig å tre inn i med en god rolleforståelse. Om det er tilfellet så er det ikke rart at indremedisinske oppgaver melder seg med jevne mellomrom, og jeg tror helt ærlig at medlemmer er lei av å lese om dette.

Lite synes endret siden «organisasjonssaken» utenom rapportens anbefalte sammenslåing til ett tidsskrift, og tittel på NALs administrative leder – fra direktør til generalsekretær. Om noe så virker NALs vedtekter å ha et mindre medlems- og lokaldemokratisk fokus enn før. Hvorfor?

NAL har en stab med fast ansatte, og enda flere tillitsvalgte, som regel på dugnadsbasis. Oppbyggingen av organisasjonen er i høy grad demokratisk og medlemsstyrt, med Representantskapet som øverste organ. Som vi vet så kan ikke demokratiet besluttes en gang for alle – det må bekreftes igjen og igjen gjennom demokratiske prosesser. Medlemsdemokrati fordrer ellers en viss transparens (jfr. manglende innkalling, referat og også årsrapporter på NALs nettside). Dette er enkelt å forbedre.

Det er betimelig å spørre om RS bør behandles som et årsmøte eller et landsmøte. First House-rapporten foreslo en landsmøtemodell, lik den som blant annet brukes i norske politiske partier og i ulike fagforeninger. Begrunnelsen er at modellen vil kunne øke medlemsengasjementet og styrke demokratiet i organisasjonen. Juristforbundet kalte til sammenlikning inn til landsmøte før sommerferien. Her skal delegatene blant annet vedta prinsipprogrammet, den overordnede planen for forbundets meningsytringer.

Det er dumt om omfattende arbeid med eksempelvis First-House rapporten ikke dras nytte av. Dersom hukommelsen skulle trenge oppfriskning for bedre kontinuitet så stiller jeg gjerne til et oppfriskningsmøte, slik sikkert flere tidligere tillitsvalgte også gjør.

Imens ønsker jeg velkommen til NALs nye tillitsvalgte i lokalforeningene og sentralt. Læringskurven er for mange bratt, interessant og positivt utfordrende. Slik var det i hvert fall for meg. Ikke minst så ønsker jeg velkommen til nylig tiltrådt president.

Jeg håper at hun på kort tid finner støtte og forankring i NALs ulike ledd. Presidenttittelen åpner mange dører. Det behøves ikke tre år for å bli varm i trøya eller til å bli kjent med de man skal samarbeide med og påvirke utad, og husk: disse skifter også.