Norges byer blir varmere, og det kan vi gjøre noe med

Hvorfor vi burde bry oss?

Situasjonen er viktig å forstå for oss i byggebransjen. Klimaet forandrer seg, og følgelig må vi også det. Som vi alle vet, må vi redusere byggebransjens klimaavtrykk og dens påvirkning på planetens grenser hvis vi vil ha en levelig fremtid for alle.

Vi må samtidig tilpasse oss et nytt klima. Når vi planlegger dagens bygninger og byer mener jeg at vi bør ha det verst tenkelige scenarioet i tankene. Hvorfor skal ingeniører dimensjonere med sikkerhetsmarginer og ikke vi?

Vi utformer stedene der mennesker og dyr skal bo, og har derfor innflytelse på hvordan fremtidens klima vil påvirke oss. I Sør-Europa tok årets hetebølge livet av 2300 mennesker, hvorav 1500 kan tilskrives klimaendringer. Mens varmen ikke er like sterk i Skandinavia, er det hetebølge i Oslo når temperaturen er over 27 grader over fem dager, og infrastrukturen er langt fra forberedt.

Mens mange var glade for badeværet, ble tog erstattet av buss, helseinstitusjoner registrerte 30 grader innendørs, sykehus avlyste operasjoner, det ble snakket om torturtemperaturer. Eldre og funksjonshemmede ble hardest rammet, og spørsmålet om klimatilpasning blir derfor også et om inklusivitet.

Så, hvordan tilpasse seg varmen?

Fremtidens arkitektur, som vi skal utforme, må være basert på bioklimatiske strategier. Dette omfatter både passive og aktive tiltak, og spenner fra orientering, utforming og isolering av bygninger til metoder for håndtering av solvarme og regnvann i tillegg til bevisst bruk av vegetasjon.

I Oslo viste en fersk studie fra NRK en dramatisk endring de siste årene: Trær forsvinner og erstattes av asfalt. Det er den motsatte politikken av det vi trenger. I Paris, der jeg vokste opp, fjernes biler fra gatene, som blir til små grønne fredfulle paradis; asfalt fjernes fra skolegårder for å kjøle ned lekeplasser; og plantetillatelser utstedes slik at innbyggerne kan ta i bruk trærne i gatene.

Takket være fordampning i bladene er trær en av de beste måtene å kontrollere urbane varmeøyer på.

I Paris gjennomførte byen nylig det de kalte «en kriseøvelse», der de forestilte seg Paris i 50 graders vedvarende varme – som hovedstaden sannsynligvis vil oppleve innen 2100. Det ble utarbeidet en urban bioklimatisk plan, som inkluderer flere grøntområder, energirenovering av skoler og barnehager, begrensninger på riving av bygninger, maling av takene til offentlige bygninger, modernisering av sosialboliger med nye vinduer, skodder og annen solavskjerming, vanntåkesystemer, drikkefontener og skyggeinstallasjoner.

Byen prøver med dette å redusere bruken av individuelle klimaanlegg og oppmuntre til kollektive løsninger, der arkitekter spiller en fremtredende rolle.

Bioklimatisk arkitektur er å se arkitektur som et system der ulike tiltak samvirker, en tankegang som gjenfinnes i permakultur. Permakulturens tankesett er å utforme systemer etter forbilde fra naturen, der alle deler har en plass i et større system.

Slik må vi også utforme våre bygninger og byer, fra de store overgripende grepene til de minste, som for eksempel valg av isolasjonsmateriale.

Biobaserte materialer – et godt svar

Isolasjon må fungere både sommer og vinter, hvis vi skal ha nytte av den i fremtiden. I Norge er mineralullisolasjon for standard å regne, siden den er billig og effektiv i kaldt vær. Likevel er det et uhensiktsmessig produkt for rehabilitering og for sommerisolasjon. 

Biobasert isolasjon som trefiber og cellulose har i stedet en flott egenskap mineralull ikke har: termisk treghet. Trefiber har høy lagringskapasitet, omtrent dobbelt så mye som mineralull. Det betyr at med trefiber vil varmen bruke dobbelt så lang tid på å passere gjennom materialet, noe som vil gjøre at varmetoppene kan forsinkes over tid og overoppheting unngås.

Biobaserte materialer med varmelagrende egenskaper er derfor et godt svar, blant mange, på nye klimautfordringer.

I Frankrike markerer RE2020 (ekvivalenten til TEK17) et skifte i fokus fra energi til miljø som helhet der bioklimatiske strategier har en fremtredende plass. Inntil vi får en bedre forskrift på plass i Norge må vi som arkitekter ta et større ansvar for å stake ut veien mot en arkitekur tilpasset fremtidens klima.

Hyppigere hetebølger i Norge er bare én av mange konsekvenser av klimaendringene, som er den jeg har fokusert på i denne artikkelen – på tampen av en varm sommer.

Men også de kommende årstidene vil ha sine egne utfordringer.