Meninger / Debatt
Hva betyr egentlig «områdeutnyttelse»?
Av Rasmus Reinvang
Jurist og samfunnsdebattant Fredrik Holth mener fylkeskommunen ikke har fulgt kravene for en konsekvensutredning ved nye Viken Park i Østfold. Fredag 18. oktober besøker Holth Landskapsarkitekturdagen.
Illustrasjon: Viken ParkI juni 2024 publiserte NRK saken «Systemet som sviktet skogen».
«Vi har funnet lokalpolitikere som ikke vet hva de stemmer over. En kommuneadministrasjon som underkommuniserer naturverdier før områder settes av til næring. Og en utbygger som hyrer kona til sin egen ansatt for å kartlegge naturen. Alt sammen er lovlig og uproblematisk, ifølge de ansvarlige, for sånn er systemet for å bygge ting i naturen i Norge» skriver NRK.
Fredag 18. oktober «ransaker» jurist og samfunnsdebattant Fredrik Holth (Holth&Winge) utredningskravene på kurs hos Norske landskapsarkitekters forening (NLA). Spoiler alert: Duoen sier nå til NRK at fylkeskommunen ikke har fulgt kravene for en konsekvensutredning. Men Østfold fylkeskommune er uenig.
Formalitetene må de gjerne være uenig i, men vi i NLA mener like fullt det er verdt å stille spørsmålet om vi har et system som godt nok ivaretar naturen. Regjeringen har signert Naturavtalen som sier at vi skal verne og restaurere langt mer natur enn vi gjør i dag. Hva er det som skal få oss til å endre kurs?
Foreløpig ser et ut som om det er medias og NRKs argusøyne som er vår viktigste kontrollmekanisme.
Er de folkevalgte tilstrekkelig opplyst?
Vi har tydeligvis et system med en saksbehandling som er så omfattende at folkevalgte på fritida ikke har kapasitet til å sette seg inn i komplekse sakspapirer på tusenvis av sider. På grunn av tidligere vedtak, føler de seg kanskje forplikta og pressa til å vedta fortsettelsen.
Utbyggerne argumenterer med at de allerede har investert millioner i et prosjekt. Mantraet om at plan- og bygningsloven er en «ja-lov» har etablert seg, mens informasjonen om at reguleringsvedtak alltid kan snus av politikerne er underkommunisert. Fungerer systemet?
Birgitte Hellstrøm, president i NLA.
Foto: NLASmå forhold, tette bånd og liten plankompetanse
Reguleringsplaner er i stor grad utbyggerstyrt og -initiert. I kampen om arbeidsplasser og kommuneinntekter konkurrerer kommunene om å gjøre seg attraktive for næringsinteresser og stiller trolig for få krav. Forslagsstiller skal også selv gjennomføre konsekvensutredninger, og det er vanskelig å tro at de velger strengeste aktør til å utføre utredningen.
Rapporten ligger som vedlegg 103 på saken, og eksempler har vist at administrasjonen også underkommuniserer advarslene i konsekvensutredningene. Fungerer systemet?
Mange små kommuner har store arealer å forvalte. Samtidig er det kjent at det skorter på plankompetanse i kommunene. I gjennomsnitt har hver kommune 0,5 ansatt innen plan- og arealforvaltning. Forholdene kan være veldig små, der de folkevalgte møter hytteutbyggeren på butikken daglig. Det kan være vanskelig å si nei. Fungerer systemet?
Line Oma, generalsekretær i NLA.
Foto: SturlasonFra dodgy cocktail til ren melk i glasset
Selv om Norge er verdens beste demokrati, har vi ikke et perfekt system. I boka «Demokratiet det er oss», skriver Jette Christensen at vi har desto mer å forsvare og ta ansvar for. Demokratiet er ingen hvilepute, det er hardt arbeid hver eneste dag.
Det samme gjelder for forvaltningssystemet vårt. Når sakspapirene er umulig for fritidspolitikere å sette seg inn i, når bukken selv sitter med havresekken og kommunene mangler planressurser, har vi en cocktail som er altfor dodgy for en nasjon med Marius-gensere.
Vi ser fram til å bli klokere med Fredrik Holth om hvilke regelendringer og omtolkninger av regelverket vi trenger for å ta de riktige beslutningene om nedbygging av natur. Men til syvende og sist er det i dag en politisk prioritering av hvilke hensyn som er viktigere enn natur (de virker til å være mange), men også et politisk valg hvilket system vi skal ha og hvor lett det skal være å bygge ned natur.
Om arkitekter og landskapsarkitekter skal levere gode prosjekter og bidra til god samfunnsutvikling, trenger de gode rammevilkår og bestillinger. Disse må vi hjelpe politikerne å lage.
Det er lett å nikke til at natur er viktig, men å faktisk velge at natur er viktigere enn andre hensyn er noe annet. Om vi nå ser en nedgang i forbruk av natur, er det trolig takket være medias argusøyne. Det er greit, men det er ikke godt nok.
NLA drar tematikken med seg inn i markeringen av den internasjonale landskapsdagen 18. oktober: Landskapsarkitekturdagen 2024. Vi spør om vi trenger vi en «røykelov» for natur, klima og framtid. Regjeringen har lansert stortingsmeldingen om naturmangfold. Er denne verdt mer enn blekket den er skrevet på?
Vi inviterer til politisk debatt, spisse faglige innlegg og ikke minst – utdeling av Landskapsarkitekturprisen.
