Meninger / Debatt
Stans riving av stygge bygg
Av Maria Inês Correia
NRKs nye hovedkontor: er (u)mulighet for ombygging utredet?
Er det riktig å bygge NRKs hovedkontor akkurat på Normannsløkka? Mye tyder på nei, skriver Maria Inês Correia.
Av Maria Inês Correia
Er det riktig å bygge NRKs hovedkontor akkurat på Normannsløkka? Mye tyder på nei, skriver Maria Inês Correia.
Av Maria Inês Correia
Maria Inês Correia er arkitekt og masterstudent i urbanisme, AHO.
Foto: Camilla H Jenssen«Ingen offentlige myndigheter inn i nye bygg», slo forsker Gro Sandskjær Hansen fast i en debatt under Arendals-uka. Hun foreslo at staten kun bestiller rehabiliteringsprosjekter fremover.
NRK er en offentlig organisasjon, og har et uttalt mål om at det nye hovedkontoret skal være forbilledlig innen miljø og bærekraft. Likevel er bevaring og transformasjon av eksisterende bebyggelse på Normannsløkka valgt bort.
Planprosessen i Ensjøveien 3, 5 og 7 startet i februar 2022, planprogrammet ble fastsatt i juni 2023 og planforslag sendt i august. Arve Juritzen skrev i sitt svar på mitt debattinnlegg i Arkitektur tidligere i år at det ikke går automatikk i å få rivetillatelse i Oslo, og at hvert prosjekt vurderes individuelt.
Fra første øyekast virker det likevel som om riving av bebyggelse på Normannsløkka er en forutsetning for planprosessen. I referatet fra oppstartsmøtet skriver Plan- og Bygningsetaten at «Mulighet for gjenbruk av eksisterende bygningsmasse må undersøkes og redegjøres for». Men, når eksisterende bebyggelse ikke en gang er nevnt i PBEs steds- og mulighetsanalyse, kan det virke som dette er bare en formalitet.
Ingen av de planalternativene i planprogram eller alternativkonsepter utarbeidet av Rodeo og Nordic Office of Architecture viser bevaring (helt eller delvis) av eksisterende bebyggelse.
Spørsmålet blir i så fall: hvorfor ikke?
En kort forklaring kommer innledningsvis i planforslagets vedlegg Gjenbruk og materialvalg, undersøkelsesnotat utarbeidet av Asplan Viak: «Det er omfattende planer for kapasitetsutvidelse for antall brukere og nytt arealprogram. Det er krevende med utvidelser av eksisterende bygningsmasse da bygningene ligger på tunneler for t-bane».
Er det i så fall riktig å bygge NRKs hovedkontor akkurat her?
Bebyggelsen i Ensjøveien 3, 5 og 7 ble bygget mellom 1960-tallet og slutten av 1980-tallet. Dette er betongbygg som potensielt kan vare ti ganger lenger enn de allerede har stått til i dag. En studie gjennomført av Asplan Viak på oppdrag fra Enova, viser at tradisjonell reabilitering av større bygg, der kun bæresystem, dekker, yttertak, grunn og fundamenter bevares, typisk fører til 60 prosent lavere klimagasutslipp fra materialbruk, sammenliknet med et typisk nybygg.
Klimautvalgets rapport som kom i høst, peker på reduksjon i antall bygg som rives som et viktig tiltak for å redusere utslippene.
Ikke mindre viktig er det at bybebyggelsen i Ensjøveien 3, 5 og 7 er en del av Ensjøs historie som industriell bydel, en historie som er ferd til å forsvinne. I tillegg har bygget i Ensjøveien 3, tegnet av Dark Arkitekter på 1980-tallet, spesiell arkitektonisk verdi i seg selv. Det er derfor overraskende at Byantikvar ikke erkjenner kulturminneverdien av bygningene, eller setter spørsmål ved riving i sine uttalelser i plansaken.
Kompetente arkitektkontorer blir snart kalt inn for å tegne et splitter nytt bygg for NRK basert på reguleringsplanen. Det er gode forutsetninger for at den nye bygningsmassen har enda høyere arkitektonisk verdi enn det som står på tomten idag.
Men: Ensjø er en bydel med svinnendehistorisk dybde og identitet, og det er vanskelig å gjenskape dette med «tabula rasa»-byutvikling. Det er klart at det ligger tekniske utfordringer i å bygge NRKs hovedkontor. Det er sikkert en mengde av tekniske krav som gjør det mye enklere å bygge nytt.
Men det enkleste er ikke alltid det beste for byen og dens innbyggere. Det er derfor viktig at mulighetene for bevaring og ombygging av eksisterende bygg utredes med den alvorlighetsgraden de og bydelen fortjener.
