Ny småhusplan: Var det denne planen byrådet bestilte?

Vi ser med uro på at det viktigste resultatet av den nye småhusplanen kan bli standardiserte løsninger for alle typer tomter uavhengig av arkitektonisk kvalitet, skriver arkitektene og tidligere PBE-ansatte Ellen de Vibe og Målfrid Nyrnes.

Av Ellen de Vibe og Målfrid Nyrnes

Den nye småhusplanen for Oslo er omstridt. Her Oberst Rodes vei på Nordstrand, Oslo.

Foto: Plan- og bygningsetaten, Oslo

Ny småhusplan er nå sendt til politisk behandling. Byrådet bestilte en vurdering av hensiktsmessige justeringer i dagens reguleringsbestemmelser som styrker bevaringen av småhusområdenes karakter og kvalitet. Og at det skulle vurderes hvordan det kan legges til rette for en utvikling med mer klimavennlige utbygginger. Blant annet Borgerpanelet, som medvirket i planarbeidet, ba om strengere krav i bestemmelsene for å ivareta stedsidentitet og bokvaliteter.

Trevernet er viktig og søkes i planforslaget styrket bla ved å skille mellom store trær, eiketrær og "treets beskyttelsessone». Det kan likevel virke som om hageanleggenes landskapsverdier og samspill med bebyggelsen overses. § 3.3 i planbestemmelsene angir ellers at forutsatt at øvrige bestemmelser i planen oppfylles så tillates 16% grad av utnyttelse. Her gis altså en betinget grad av utnyttelse. Etter innspill fra Statsforvalteren angir imidlertid § 5.5 at der det ikke er mulig å oppnå bebygd areal på 16 prosent BYA tillates felling av trær, altså det motsatte av §3.3. Det svekker trevernet betraktelig. Her legger etaten seg flat for Statsforvalteren som over mange år har bestridt trevernets legalitet, til tross for Kommunal- og distriktsdepartementets støtte til kommunen. Bestemmelsen kan føre til at tiltakshaver plasserer nye bygg slik at flest mulige trær kan hugges, og at etaten må dokumentere andre muligheter. Bestemmelsen bør fjernes. Vi mener det også er meget uheldig at begrepet grøntdrag fjernes i planen, siden ubebygde arealer på tvers av tomter over tid kan være viktige for biologisk mangfold og overvannshåndtering, selv om de i dag har begrenset vegetasjon.

Arkitektonisk kvalitet er viktig, og vi kjenner ingen stor reguleringsplan som stiller så svake krav til bebyggelsens utforming. Etaten henviser ingen steder i planforslaget til krav om arkitektonisk kvalitet (pbl § 29-1). Planforslagets har kun forbud mot takterrasse og detaljerte krav til kjellertrapper og lysgraver. Bruken av formingsfaktorene (lengde/bredde, volum, takform og materialbruk på bebyggelse) i dagens plan for å vurdere nye prosjekter i seg selv og i omgivelsene er fjernet fra planbestemmelsene. Plan- og bygningsetaten begrunner dette med at det er krevende å praktisere disse elementene. Det er etatens jobb å vurdere disse elementene.

Den arkitektfaglige analysen basert på formingsfaktorene skal avgjøre hva som bør hensyntas lokalt. Det er derfor nokså misvisende av etaten å si at §29-2 gjør saksbehandlingen mer skjønnsmessig og helhetlig. Mindre forutsigbar og konkret er mer sannsynlig, mener vi. Formingsfaktorene i dagens plan gir langt større grad av forutsigbarhet i fht hvilke faktorer som skal vurderes. Erfaring fra bruk av 29-2 viser at bestemmelsen står juridisk svakt og at Statsforvalteren ofte overprøver kommunenes skjønn. Dagens småhusplan er en konkretisering av §29-2 tilpasset de forhold som ofte diskuteres i småhusområdene, slik som volum og takform. At statsforvalteren ikke ønsker å bruke de arkitektfaglige formingsfaktorene kan ikke være styrende. Også på dette punktet har departementet tidligere støttet den gjeldende planens innhold

Det er også en betydelig svakhet i planforslaget at temaet bebyggelsesstruktur kun behandler avstand til veg og byggets fotavtrykk. Bebyggelsesstruktur er ikke et kart i to dimensjoner! Bebyggelsesstruktur er, slik dagens plan angir, samspillet mellom byggets plassering på tomta, volumoppbygging, takformer, og materialbruk. Det er meget overraskende at etaten ikke forstår og innarbeider dette i planbestemmelsene.

Også bevaring er kraftig utvannet i det reviderte planforslaget. Etaten hadde nok tatt for mye tran da de i det første planutkastet foreslo at alle bygg oppført før 1945 skulle bevares. Nå går de til motsatt ytterkant og angir at kun bygninger som er formelt vernet skal hensyntas. Man ikke kan ha prosesskrav i planbestemmelsene. Det er like fullt mulig å ha en bestemmelse som angir at for eiendommer med bebyggelse på byantikvarens Gule liste, så skal bevaringsverdi og mulighet for plassering av ny bebyggelse slik at eksiterende bebyggelse kan beholdes vurderes ved byggesaksbehandlingen. Dette er ikke et prosesskrav, men helt lovlig krav knyttet til fysiske hensyn. Fortsatt opprettholdes det sjablongmessige kravet om avstand til vernede bygg i planforslaget. Vi mener dette gir standardløsninger som kan ødelegge mer enn ivareta eksisterende kvaliteter.

Ombruk av eksisterende bygg vil få økt betydning framover, bla annet gjennom ulike EU-krav. Vi er svært overrasket over at Plan- og bygningsetaten ikke ser at gjenbruk av bygninger er viktig for å oppnå klimavennlig utvikling, og at dette ikke sikres i planforslaget. Eksisterende bebyggelse og tilhørende hager representerer viktige ressurser som må gjenbrukes og videreutvikles. Vi etterlyser derfor at god gjenbruk og utvikling av eksisterende bebyggelse, med påbygg- og tilbygg, gjerne også for flere boenheter og generasjoner, ikke inngår i planforslaget. Etaten kunne for eksempel foreslått som insitament til gjenbruk å åpne for 17 eller 18% bebygd grad av utnyttelse dersom eksisterende bebyggelse gjenbrukes, altså en litt høyere utnyttelse enn ved nybygging. Samme mekanisme kunne vært foreslått for tilbygg med bla generasjonsboliger.

Hensiktsbestemmelsen i dagens plan, gir ikke avslagshjemmel, men et tydelig vurderingstema ved behandling av byggesøknader som også er anerkjent av lovgiver. Denne er nå tatt ut av selve bestemmelsene. Det er det eneste stedet i planforslaget hvor estetisk kvalitet nevnes. Dokumentasjonskravene i planen omfatter heller ikke kvalitative krav. Vi ser med uro på at det viktigste resultatet av den nye småhusplanen kan bli standardiserte løsninger for alle typer tomter og landskapssituasjoner uavhengig av lokal identitet og arkitektonisk kvalitet. Er den underliggende begrunnelsen for planens utforming egentlig å kunne behandle søknader automatisert, snarere enn å utføre nødvendig faglige skjønn som småhusområdene trenger? Det vil kanskje gi enklere og rimeligere saksbehandling, men vil ikke styrke småhusområdenes karakter og kvalitet.