Om Arkitektforbundet – fra boka om OAFs historie

Det det nye regimet prøvde i det lengste å fortsette arbeidet i NALs navn, det  viste seg umulig. I stedet ble navnet Norges Arkitektforbund (NAF) tatt i bruk fra 1942.  

I ledelsen satt Fred. Minsos og Frithiof Wilhelm Rode. Arkitektene ble oppfordret til å melde seg inn i NAF og lokket med rikelige oppdrag, samt at det gamle kravet et om autorisasjon ville bli innfridd. Byggekunsts redaksjonslokaler var blitt overtatt og det kom ut noen redigerte numre før det ble stille.

Her er utdrag fra de innledningene tekstene i nummer 4 og 5, utgitt i desember 1941:

Til Norske Arkitekter

«Arbeidet i Norske Arkitekters Landsforbund og i de tilsluttede arkitektforeninger skal tas opp igjen.

Jeg har av departementet fått i oppdrag å lede dette arbeid. Det er min hensikt så snart som mulig å reetablere den tidligere ordning- tilpasset til den tid vi lever i og den tid som kommer». (….)

Spørsmålet i dag er:

Enten fortsatt selvstendig arbeide videre på det upolitiske faglige grunnlag vi hadde tilkjempet oss.

Eller mulighetene for en umyndiggjørelse i alle saker som vil bli bestemmende for hver enkelt arkitekts fremtid.

Det står nå til arkitektene selv å bestemme hvilken vei vi skal gå. Jeg retter derfor en inntrengende henstilling til hver enkelt arkitekt om å ta spørsmålet opp til alvorlig nøktern overveielse.

Medlemskap av landsforbundet er ikke som før en privat sak, det er vår stands og hver enkelt arkitekts fremtid det gjelder.

Enhver som derfor stiller seg utenfor river ned for de andre og må derfor også selv ta konsekvensene av herav.

Oslo 18. desember 1941

F.W. Rode

Fungerende landsleder

Deretter omtales «våre oppgaver» slik:

1) Utbygging av organisasjonen.

2) Arkitektenes autorisasjon.

3) Ansvarlig autorisert arkitekt for hvert bygg som skal føres opp.

«Det er ene og alene gjennom et sterkt Norske Arkitekters Landsforbund disse saker kan gjennomføres på en måte arkitektene selv er tjent med.

Derfor må enhver som i dag stiller seg passivt utenfor Norske Arkitekters Landsforbund være forberedt på senere ikke å bli tatt hensyn til».

Her ble det servert både lokkemat og trusler for å få arkitektene med seg. Det norske arkitektforbund skal ikke ha oppnådd mer enn et tyvetalls medlemmer.

NAFs faglige standpunkter

Mot slutten av 1940 refererer Fred Minsos et møte holdt i Stortinget 3. oktober der alle de arkitekter som var tilknyttet gjenreisningen var sammenkalt for å høre Oberbaurat Stephan, Professor Speers representant, som var tilkalt av Reichskommissar Terboven, for å gi norske arkitekter et innblikk i de erfaringer man hadde samlet seg i Tyskland:

«Oberbaurat Stephan berørte så begrepet arkitektur og arkitekturens store ansvar som folkeoppdragende faktor. Han sa blant annet at f.eks. et rådhus ikke bare var en bygning som skulle inneholde kontorer, men det skulle også gi uttrykk for noe åndelig, noe mer enn akkurat det hverdagslig praktiske. Det skal minne oss om vårt ansvar overfor oss selv, vårt folk, for vår rase og vår felles kultur. Disse grunntankene må alle norske arkitekter kunne akseptere for vårt fremtidig betydningsfulle virke».

Året etter skrev han: (Romdannelse og byggekunst. BK nr.1.1941. side 42)

«Der foregår i dag sterke brytninger på alle felter. Nye begreper gjør seg gjeldende og avløser dem der ikke passer inn i tiden. Andre begreper: velprøvde og avklarede, der i den virvlende malstrøm som de siste 100 år betegnet, ble avskaffet uten å erstattes av nye- fullverdige, dukker nu frem igjen, kanskje ennu mer avklaret efter hvileperioden» «Ser vi tilbake på byggekunsten i denne 100-års-periode, ser vi hvor flytende og famlende den har vært utøvet. Inntil perioden tok sin begynnelse spilte håndverket og en nøye kjennskap til menneskets fysiske og åndelige behov for romvirkning en avgjørende rolle».

Etter å ha karakterisert norsk arkitektur, og modernismen i særdeleshet avslutter han:

«I dag skal Norge gjenoppbygges, og nu skal igjen norsk egenart gjøre seg gjeldende. Landet har fått nok av internasjonal, grafisk teoriarkitektur, som forresten aldri lot seg gjennomføre i praksis. Byggekunsten må bygge på menneskelige prinsipper, på godt håndverk med sunde gode materialer: Har vi disse begrepene klare, kan vi trygt ta fatt på vår krevende oppgave».    

Er Arkitektforbundet et uønsket navn?

Nazistenes undertrykking rammet flere norske arkitekter hardt. Knut Sinding- Larsen er blant de som ble dødsdømt. Heldigvis rakk ikke tiden til for å eksekvere dommen. I 1945-46 ble nazistenes viktigste medløpere ekskludert eller suspendert. Siden den gang har det snart gått åtti år, og de som var involvert er borte. Følelsene knyttet til navnet, som den gang var pestbefengt, har bleknet.

Politikken nazistene sto for må vi fortsatt ta avstand fra, lignende tanker og framferd kan dukke opp igjen. Men det er ikke noe avgjørende argument mot navnet, Arkitektforbundet, som i seg selv er ganske nøytralt. Det er presist og bør kunne bli en felles betegnelse både for NAL, NLA og NILs medlemmer som en eller annen gang bør gå sammen i en felles organisasjon.