Omstilling krever mer proaktive arkitekter

Misforstå meg rett: Ordene er store og viktige og rommer alt som skal til for at samfunnet skal klare seg gjennom klima- og naturkrisene. Spørsmålet blir hvordan vi skal gjøre bærekraftig omstilling om til lønnsomme forretningsmodeller. En forretningsmodell består av prosesser og ressurser som virksomheter må håndtere for å tjene penger. Mitt inntrykk er at det er få arkitektvirksomheter som har gjort bærekraftig omstilling til grunnlaget for sin forretningsmodell, men noen tar grep:

White arkitekter bruker bærekraft som en driver for kreativitet, innovasjon, inkludering og bedre arkitektur. Målsettingen til White er at 100 prosent av prosjektene skal levere på FNs bærekraftmål i 2023. I 2030 skal alle prosjektene også være klimanøytrale. En av prioriteringene for å få til dette, er å sette av midler til White Research Lab.

Kaleidioscope Nordic er et annet kontor som også utmerker seg med sin utforskende tilnærming til arkitektur, med et særlig fokus på sirkulære systemer, transformasjonsprosesser og fremtidens boformer. De har blant annet involvert seg i utvikling av sirkulære regenerative løsninger.

Noen arkitekter er flinke til å endre strategi og portefølje, men mange er overraskende bakpå. Et gjentakende argument blant arkitektledere, er at det er nye lover og forskrifter i byggebransjen som må til for at omstilling skal skje.

La meg utfordre dette argumentet:

For det første: Taksonomien vil føre til en helt annen forventning om grønne bygg

Taksonomien har virket i Norge siden 1. januar 2023, og vil gi bedre finansielle betingelser til de som har bærekraftige investeringsformål. Byggherrene vil foretrekke de arkitektene som forstår hvordan dette skal håndteres, ikke minst fordi det vil være økonomisk mer lønnsomt å investere i bygg som møter taksonomiens kriterier.

Taksonomien bygger opp om EUs seks miljømål: Begrensning av klimaendringer, klimatilpasning, bærekraftig bruk av vann og marine ressurser, sirkulærøkonomi, begrensning av forurensing, biomangfold og beskyttelse av økosystemer.

For det andre: De som mangler kunnskap og erfaring vil tape konkurransekraft når lovene trer i kraft

En ansvarlig arkitektvirksomhet som også vil være lønnsom på sikt, bør ikke vente på norske bygningslover. De mest konkurransedyktige, tror jeg, er de som umiddelbart bygger seg et nettverk med den beste kompetansen, tar strategiske grep for endring og utforsker nye løsninger i prosjekter. Det blir rift om de gode hodene og spisskompetansen den dagen lovene trer i kraft, da kan det lønne seg å forberede seg allerede nå og bygge opp omdømme som viser at man er god på de bærekraftige løsningene. Vi vet at endringer kommer, og vet mye om hva de vil handle om.

For det tredje: Vi har ikke tid til å vente på lovverket

-Vi er langt unna nasjonale mål. Rask innfasing er en forutsetning for å nå målene, understreket Ellen Hambro. Det er en hvilepute å vente på at myndighetene skal jobbe frem et fullstendig lovverk før vi agerer. Tiden mot 2030 renner ut. Hva, hvordan og hvor vi bygger vil ha store konsekvenser for om vi når viktige samfunnsmål. Det tar tid å finne gode, nye svar på byggeoppgavene

Begrepene bærekraft og omstilling er like uhåndgripelige som glassmaneter. Hvordan kan arkitektbransjen fylle dem med innhold og inspirasjon?

Arkitekter snakker om at vår yrkesgruppe er gode på helhetstenking og kreative løsninger. Disse egenskapene må vi ta i bruk snarest. Fremfor å vente på lovverket, må vi være proaktive.

Det smarteste vil være å sette seg konkrete mål for hvordan virksomheten skal overleve omstillingsprosessene vi alle må gjennom.