Oppvekstarenaer for brukerne?

For min del var det utfordrende å vite hvor jeg kunne oppsøke informasjonen jeg trengte, med unntak av å søke i ulike bøker. I tillegg var det ofte lite tid til å undersøke de ulike behovene og lese bøker for å forstå. Det var først på fjerdeåret at jeg tok et frivillig fag, hvor vi lærte hvordan vi kunne finne studier og faglitteratur som kunne gi svar på hvem vi designet for og hvordan vi kan gjøre dette på en bedre måte.

I 2022 begynte jeg planlegging mot masteroppgaven min. Jeg måtte finne ut: hva ønsket jeg å ta tak i? Parallelt jobbet jeg hos Norconsult med detaljprosjekteringen av en barnehage. Vi måtte kutte i kostnadene og måtte finne noen nye løsninger. Jeg begynte med det som mange andre: å søke etter inspirasjon. Jeg søkte på mange ulike sider, hos ulike aktører og rådgiverselskap.

Forbildeprosjektene jeg fant sjokkerte meg. Bilde etter bilde viste store kunstige dekker med noen få lekeelementer hvor barna var. Bildene var tekstet med store ord som: «flere ulike soner», «grønt» og «rom til lek og aktivitet», men bildene viste noe annet. Jeg diskuterte frem og tilbake med kollegaer om hvordan vi kan skape bedre rom for barn og unge. Under samtalene ble det klart for meg at jeg ønsket å fordype meg i hvilke dekker som brukes i uterommene og hvilken konsekvens det har for kvaliteten til uterommene.

I 2023 snakket jeg med en medstudent om å skrive masteroppgaven sammen. Sammen undersøkte vi flere ulike oppvekstarenaer og prøvde å finne utfordringene på de ulike stedene. Vi endte med å fordype oss i barneskoler, for å kunne jobbe mot en brukergruppe. I arbeidet møtte vi flere sjokkerende opplevelser. Skolegårder som lages altfor små. Skolegårder uten vegetasjon - eller i alle fall med mindre enn 1% grønne flater. Skolegårder som består av store, tomme, asfalterte flater. Kunstdekker som benyttes som formgivende element. Dette er arenaene som fremtidens befolkning vokser opp på.

Barna som vokser opp på disse arenaene er gitt dårligere muligheter for fysisk og sosial utvikling. Det er ingen til få muligheter for å være kreativ og til å skape egne leke miljø. Det er lite mulighet for utforsking og rekreasjon. Det forventes at barna skal sitte en full dag på skolen, være fokusert og i tillegg skal de utvikle et sosialt liv med venner og folk rundt seg. Men slik skolegårdene er i dag, er det lite muligheter for dette.

Det er forsket på og bevist at det er vegetasjon som gir mest muligheter i omgivelsene og fremmer sosial og fysisk aktivitet. Når vi skal skape arenaer for fremtiden og områder hvor folk kan vokse opp må vi dekke behovene til barn og unge. I masteroppgaven, «Fra grå til grønne flater i skolegården: Anbefalinger for å minimere kunstige dekker og harde flater med utgangspunkt i barns behov», utforsker vi nemlig hvilke behov barn har og hvordan disse kan dekkes i utformingen. Vi kan skape gode oppvekstarenaer med en helhetlig tilnærming og med vekt på barns behov.

Etter sommerferien var jeg tilbake i Norconsult som landskapsarkitekt. I løpet av tre år som landskapsarkitekt har jeg gjentatte ganger hørt kollegaer diskutere med oppdragsgivere, byggherrer og andre fag om faget vårt. Ja, for det er ikke bare landskapsarkitekten som har noe å si om uterommene våre. Vi designer sammen og for andre. Og noen ganger har andre bestemt seg for at uterommet ikke er viktig, eller at alle kan designe uterom. Hvor vanskelig kan det være?

Vi følger krav og regler for å skape gode funksjonelle uterom. Vi jobber med terreng, med årstidsvariasjoner, ulike brukergrupper, andre fag, universelt, teknisk, ja alt skal være med. På andre siden sitter noen og bestemmer at vi må kutte, fjerne, minimere, regulere. Og det hjelper ikke alltid å vise til viktigheten av de gode uterommene. Det er altså ikke bare opp til landskapsarkitekten å skape gode uterom. Så det er kanskje ikke rart at oppvekstarenaene som bygges i dag ikke dekker barns behov eller at de er utformet som store, åpne grå flater?

Når vi ikke får gjennomslag for å skape gode utearealer må vi heller ikke fremstille disse områdene som gode grønne arealer. En skolegård som består av grønt kunstgress, grønt gummidekke og ett eller to trær er ikke en grønn skolegård. En skolegård med noen lekeapparater som er fordelt over skolegården med ulike dekker under og kanter som rammer inn dekket er ikke en skolegård med mange rom og soner. Du ville trolig ikke kalt en åpen parkeringsplass med oppmerking på asfalten for en plass med mange rom og soner?

Vi må kalle en spade for en spade. Vi må fremme de gode oppvekstarealene med vegetasjon som er bevist at er bra for alle, med ulike aktive og rolige soner, oppvekstarenaer som fremmer god helse og oppvekst. Og dersom du selv ikke sitter med kunnskapen om hvordan skape gode oppvekstarenaer som dekker barns faktiske behov, så bør du søke kunnskapen eller fagfolk som har spesialisert seg på dette fremfor å kjøre på uten argumenter for å skape kvalitet.

Jeg har snakket med flere landskapsarkitekter som har kommet med forslag til grønnere skolegårder, men som møter motstand. Behovet for høyere krav til kvaliteten på uteområdene ligger ikke bare hos landskapsarkitekten, men også hos kommunene og oppdragsgivere. Malmø kommune har utviklet et skjema, «Friytefaktor», som kartlegger kvalitet på skolegården og barnehager før bygging. For å oppnå god score på kvalitet i skjemaet må en rekke krav være innfridd. I masteroppgaven benyttet vi denne kvalitetsvurderingen og tilpasset den til norske forhold. At oppdragsgivere tar i bruk et slikt system vil kunne stille høyere krav til grønnere skolegårder hvor barn har mulighet til å utvikle seg, være kreativ og fysisk og sosialt aktiv.

Videre kan man også stille krav til hvilke dekker som skal brukes i barnehagene og skolenes uteområder. I masteroppgaven designet vi forslag til utforming på tre ulike skolegårder. Alle designforslagene viste økt mengde grønne dekker, minimert kunstige dekker og begrenset asfalterte flater til under 50 %. Det bør stilles krav til at skolegårdene skal ha minst 40 % grønne flater med gress, busker og trær.

Vegetasjon gir flere muligheter i omgivelsene enn de grå flatene og dekker flere av barns behov. 40% grønne flater høres ikke mye ut, men realiteten er at flere skolegårder har 1-16% grønne flater i dag. Et slikt krav ville utløst flere behov som må oppfylles for å kunne planlegge gode skolegårder, blant annet må skolegården ha nok bruksareal pr elev. Men dette får være en diskusjon til senere tid.

Utforming av oppvekstarenaer og ivaretakelse av barns behov er temaer som det snakkes mye om internt hos de spesielt interesserte landskapsarkitektene. For noen er derfor ikke debattinnlegget like revolusjonerende. Likevel opplever jeg at kunnskapen ikke når ut tilstrekkelig. For å skape en endring trengs det kunnskap ut til alle ledd. Det er viktig med en forståelse av utfordringer og ikke minst en dypere forståelse av hvem vi faktisk designer for.

Så hvordan gikk det med barnehagen fra 2022? Barnehagen har flere rom og soner, som er formet mellom vegger, vegetasjon og terrengforming. Organiske bevegelseslinjer knytter rommene og sonene sammen. Dette gir muligheter for ulik lek og sosial interaksjon. Det har vært stort fokus på årstidsvariasjoner og utforming som rommer plass til ulike funksjoner. I ettertidens klokskap kunne jeg jobbet mer med vegetasjon, naturlige materialer og tilrettelagt for økt grad av konstruksjonslek. Dette er kunnskap om behov som jeg har tilegnet meg i ettertid.

Og nå når 2025 har begynt ønsker jeg å skape flere oppvekstarenaer av god kvalitet, hvor barn og unge får dekket deres behov.