Meninger / Kommentar
Å vri halsen på Tøyenløftet
Av Maisam Mahdi
Plan- og bygningsetaten er ikke alene om å planlegge Oslo
Hvis Plan- og bygningsetaten alene skulle vært garantist for en helhetlig byutvikling, ville det ikke vært en demokratisk prosess, skriver PBE i Oslo i et svar til Maisam Mahdi.
Av Anja Fagereng Elind og Marianne Aas
Hvis Plan- og bygningsetaten alene skulle vært garantist for en helhetlig byutvikling, ville det ikke vært en demokratisk prosess, skriver PBE i Oslo i et svar til Maisam Mahdi.
Av Anja Fagereng Elind og Marianne Aas
Reguleringssaken for Håkons gate 14–16 på Tøyen i Oslo, der planen er å etablere 16 omsorgsboliger for vanskeligstilte, har skapt debatt. Her en tidlig illustrasjon av prosjektet.
Illustrasjon: Strand/Løken arkitekterMaisam Mahdi skriver i kommentaren «Å vri halsen på Tøyenløftet» på arkitektur.no, at Plan- og bygningsetaten er passive og uten faglige holdninger. Hun stiller spørsmålet: «Hvor er den faglige vurderingen av hvordan slike boligprosjekter påvirker en bydel som allerede er presset?»
Bakgrunnen er reguleringssaken for Håkons gate 14–16 (Tøyen), der planen er å etablere 16 omsorgsboliger for vanskeligstilte.
Når det gjelder planene for Håkons gate 14–16, har vi vært tydelige hele veien: Vi er i hovedsak positive til den fysiske utformingen, men avventer offentlig ettersyn før vi tar stilling til helheten og gir vår endelige anbefaling.
Vi forstår at naboer opplever det som krevende å gi innspill til en reguleringsprosess når de mener grunnleggende byplanfaglige hensyn ikke blir ivaretatt. Selv om Oslo kommune er involvert på alle sider i denne saken, har vi vært tydelige: Håkons gate er etter vår vurdering ikke et egnet sted for boliger for vanskeligstilte.
Mahdi peker også på de interne prosessene i Oslo kommune før en reguleringsplan eller byggesak starter. Før en sak kommer til Plan- og bygningsetaten, må de som har et behov – i dette tilfellet Velferdsetaten og Bydel Gamle Oslo – vurdere ulike løsninger gjennom en konseptvalgutredning. Først deretter fremmes en reguleringssak, hvor et konkret forslag blir vurdert av oss.
Planleggingen starter altså lenge før saken kommer til behandling i Plan- og bygningsetaten, men det betyr ikke at endringer ikke kan gjøres underveis i reguleringsprosessen. En sentral del av vårt arbeid er å lytte til innspill og sikre en grundig offentlig høring før vi konkluderer.
Byutvikling er komplekst og krever bred involvering. Hvis Plan- og bygningsetaten alene skulle vært garantist for en helhetlig byutvikling, ville det ikke vært en demokratisk prosess. Det er viktig å få belyst ulike perspektiver og ta hensyn til flere aktører.
Håkons gate 14–16 fortjener at vi går nøye gjennom alle innspill fra naboer. Velferdsetaten og bydelen må ta stilling til om de fortsatt mener dette er riktig sted for boliger for personer med rus- og psykiske helseutfordringer. Vår oppgave er å løfte frem innspillene fra naboene, politiet og lokalpolitikerne, som deler vår vurdering om at området ikke bør få flere boliger for vanskeligstilte.
Til syvende og sist er det bystyret i Oslo som beslutter hvordan byens arealer skal brukes. Vår rolle er å sikre at bystyret får et godt grunnlag for beslutningen – med innspill fra byen, naboene, politiet, lokalpolitikere og oss som fagetat.
Anja Fagereng Elind, avdelingsdirektør i Plan- og bygningsetaten
Marianne Aas, enhetsleder, Avdeling Planer, Plan- og bygningsetaten
