Meninger / Debatt
Interiørarkitektens bidrag til levende byrom
Av Trond Ramsøskar
Grønland trenger ekte utvikling – ikke PR-strategier.
Grønland trenger ekte utvikling – ikke PR-strategier.
Mange planer er lagt for strøket Grønland på Oslo øst sin fremtid. Utbyggingsplanene presenteres som et fellesskapsprosjekt, men i realiteten er det en spekulasjonsstrategi som vil drive opp boligprisene, presse ut lavinntektsgrupper og ødelegger Grønlands særpreg, mener innleggsforfatterne.
Foto: Ida Rydeng / Oslo kommuneGrønland trenger ikke flere PR-stunt forkledd som byutvikling. Utbyggerne bak Spektrumkvartalet fremstiller seg som Grønlands redningsmenn. På sine nettsider, under overskriften «Vi som elsker Grønland», lover de et «inkluderende og levende byrom» som angivelig skal gjøre området tryggere og mer attraktivt.
Denne historiefortellingen går igjen hos blant andre Entra, SWECO, OMA og Oslo Urban Week. Men Grønland trenger ikke flere kosmetiske løfter og markedsføringsretorikk.
Bak de fine ordene skjuler det seg ofte en strategi som er velkjent i eiendomsbransjen: social washing. Dette er et klassisk tilfelle der kommersielle aktører bruker sosialt ansvar som en markedsføringsstrategi for å kamuflere det egentlige målet – økt profitt og eiendomsverdi.
Utbyggingsplanene presenteres som et fellesskapsprosjekt, men i realiteten er det en spekulasjonsstrategi som vil drive opp boligprisene, presse ut lavinntektsgrupper og ødelegger Grønlands særpreg.
Utbyggerne snakker varmt om å bevare Grønlands sjel, samtidig som de planlegger prosjekter som uunngåelig vil forsterke gentrifiseringen. Historien viser at når private utviklere bygger «inkluderende møteplasser», fører det sjelden til sosial utjevning – det fører til ekskludering av dem som allerede bor der.
De bruker ord som «fellesskap» og «kultur» for å vinne lokalbefolkningens sympati. Realiteten er at denne typen utvikling typisk fører til at de små butikkene og kaféene forsvinner til fordel for dyrere og større konsepter, som appellerer til en mer kjøpesterk befolkning.
Utbyggere hevder å ville bidra til trygghet og vekst, men de tilbyr ingen konkrete løsninger på Grønlands reelle utfordringer. Ingen av prospektene tar for seg hvordan sosial ulikhet og boligpolitikk faktisk skal håndteres. Å bygge fancy fasader og kalle det «byutvikling» er ikke en løsning – det er kosmetikk.
Om utbyggerne virkelig var opptatt av Grønlands fremtid, ville de jobbet for rimelige boliger, støtteordninger for lokale næringsdrivende og tiltak som faktisk gagner de som bor der – ikke bare nye investorer og bedriftseiere.
Spektrumkvarteret er et skoleeksempel på hvordan kommersielle aktører utnytter sosialt ansvar som en unnskyldning for profittstyrt byutvikling. Vi trenger ikke flere velregisserte kampanjer og byutviklere som ser på Grønland som et slags “makerspace”. Det har det vært nok av.
Grønland trenger demokratisering av utviklingsprosessene og løsninger som ivaretar de som faktisk bor og oppholder seg der. Og vi trenger det nå.
Vi som også elsker Grønland v/
Nordic Black Theatre, daglig leder Jarl Solberg og kunstnerisk leder Cliff A. Moustache
Interkulturelt museum og Oslo museum
GSF - Gamlebyen Sport og Fritid
Slipp Botsen Fri
Martin Brostigen, engasjert innbygger
Mine Nilay Yalcin, regissør
Ivars Kro
Sirkus Grønland
Meninger / Debatt
Av Trond Ramsøskar
Meninger / Debatt
Av Hans Jacob Hansteen
Meninger / Debatt
Av Henrik Lundberg
Meninger / Debatt
Av Bertram D. Brochmann
Meninger / Debatt
Av Emilie Reitan
Meninger / Debatt
Av Branko Mitrović