Meninger / Debatt
Hva betyr egentlig «områdeutnyttelse»?
Av Rasmus Reinvang
Quantity surveyers: yrkesgruppen jeg ønsker etablert i Norge
En sterkere økonomi-styring og -kontroll vil muligvis gjøre at det blir færre overskrifter om enorme milliardoverskridelser i media i tiden som kommer.
Av Lars Gulden
En sterkere økonomi-styring og -kontroll vil muligvis gjøre at det blir færre overskrifter om enorme milliardoverskridelser i media i tiden som kommer.
Av Lars Gulden
Lars Gulden er sivilarkitekt MNAL.
Foto: privatMed den rasende fart Kunstig intelligens (KI) utvikles, opplever jeg at arkitektfaget vil transformeres til det ukjennelige.
Etter å ha sett hva min datakyndige sønn (som ikke er arkitekt) kan gjøre med et idéprosjekt jeg har puslet litt med en tid som pensjonist, ser jeg i fortsettelsen av dette er en utvikling som neppe begrenser seg illustrasjonsperspektiver og fotorealistiske illustrasjoner.
Veien videre kommer sikkert til også å omfatte de fleste av de fagområdene vi som arkitekter har hatt «enerett» på.
Men økonomistyring er ikke et av disse områdene. selv om vår innflytelse tradisjonelt har vært førende også her. Med BIM og dagens programvare, som også tar hånd om store deler av prosjekteringsprosessen, er milliardoverskridelser fortsatt daglig lesning i dagspressen.
Dette bør det være mulig å unngå med bedre økonomistyring og kostnadskontroll.
I Storbritannia er bruk av quantity surveyers (QS) en veletablert praksis. I Norge, derimot, er det ikke vanlig å nytte ekstern kostnadskontroll, slik britene praktiserer.
Derfor mener jeg det er på høy overtid at det etableres en (obligatorisk) bruk av QS i alle offentlige prosjekter som skal finansieres over offentlige budsjetter – og gjerne også i private prosjekter av noen størrelse.
Jeg ønsker at Stortinget, Regjeringen, Finansdepartementet, NAL, AFAG, Statsbygg med flere, vil arbeide for at QS-faget etableres i Norge.
Mitt håp er at statsautorisert QS etableres i Norge.
Slike QS-firmaer bør statsautoriseres på linje med statsautoriserte revisorer, og gjøres obligatorisk for alle bygge- og anleggsprosjekter som skal finansieres over offentlige budsjetter.
Forhåndskalkyle må forelegges QS til uttalelse og kommentarer som kan/skal angi råd om anslag for at nødvendig budsjettramme er realistisk, før budsjett vedtas.
I prosjekteringstiden skal QS rådig prosjekteiere, prosjekterende, konsulenter og andre involverte i prosjektet om økonomiske konsekvenser av ulike valg som fattes, herunder systemvalg og valg av materialer og så videre. Dette må skje i nært samarbeide med prosjekteier prosjekterende arkitekt og øvrige rådgivere, men QS skal ikke kunne overstyre prosjektteamet, kun avklare de økonomiske konsekvensene av de valg som treffes.
I prosjekteringsfasen må det inngå i QS sin rolle å fortløpende kontrollere kostnader for prosjektet, spesifisere og evaluere kvalitetskrav, kontrollere og foreta mengdeberegningen, og vurdere kostnad for ulike deler av prosjektet.
QS må selvsagt samarbeide tett med utførende arkitekt og alle tekniske konsulenter, og gi råd om økonomiske konsekvenser av alle planleggeres valg. Utførende arkitekt må ha overordnet styring og ansvar for den arkitektoniske delen, i samarbeide med prosjekteier og brukerne. Tilsvarende må QS samarbeide med tekniske rådgivere av alle slag.
I byggefasen skal QS inspisere byggeplassen fortløpende, kontrollere fremdrift og gi prosjektleder/eier råd om hvilke a-kontoutbetalinger som tilrås.
Etter at prosjektet er fullført må QS gjennomgå byggeregnskapet, sammenholdt med kostnadsanslag og budsjett, og analyserer kostnadsbildet. Slik kan man forbedre og kontrollere prosjektkostnadene underveis. Målet må være å optimalisere verdien av prosjektet.
Autorisert QS sin primæroppgave blir å bygge opp og vedlikeholde prisdatabaser for alle komponenter som inngår i de ulike byggeprosjekt-typer, og å utveksle informasjon med alle berørte parter.
Utførende arkitekt må fortsatt styre og koordinere prosessen slik vi gjør i Norge, med unntak av mengdeberegning (kfr. CBC og BIM). Autorisert QS bør stå for utsendelse og innhenting av anbud og vurdering av disse, og etterkalkulere regnskapene og så videre – ikke minst for oppdatering av egne databaser.
Prisdatabasene må fortløpende holdes oppdatert, også i henhold til SSBs prisstatistikker slik at realistiske rapporter kan gis på dagens prisnivå til enhver tid, og sammenholde dette med den finansieringen prosjekteier har etablert. I tillegg til økonomisk kompetanse, må QS ha juridisk kompetanse, slik at QS for eksmpel kan anbefale bytte av hoved- eller delentreprenører hvis nødvendig – og med kalkyle for økonomiske konsekvenser.
QS må kunne garantere at overslagene er realistiske, og være ansvarlige for kontroll av valgte anbud og varsle om uteglemmelser eller utelatelser som ikke er hensyntatt i byggesaksdokumentene. QS må også kunne vurdere usikkerhetsmarginene, og være tilstrekkelig ansvarsforsikret.
Slik kan QS bli prosjektets talsperson!
Arkitektstandens videre skjebne fremover
Det er innlysende at ansvarsforholdene innen vårt domene av planleggingsbransjen vil komme under press. Selv ideene kan KI hjelpe til med.
Med den utviklingen vi ser framover, er det vel bare et tidsspørsmål om standen vil overleve som yrke og stand. Alt er jo tegnet allerede og alle planløsninger og deres konsekvenser er allerede løst, og konsekvensene utforsket. Så hvorfor skal dagens ordinære arkitektkunnskaper fortsatt etterspørres?
Kan vi ikke like gjerne legge inn årene, legge vekk skisseblyantene og finne på noe annet, uten å måtte ta ansvar for resultatene?
Men inntil videre er det på lang overtid at autoriserte QS-firmaer etableres i Norge.
En sterkere økonomi-styring og -kontroll vil muligvis gjøre at det blir litt færre overskrifter om underfinansiering og enorme milliardoverskridelser i media i tiden som kommer.
