Meninger / Kommentar
– La meg si det på ny-arkitektursk: screens er stygt, skriver Kyrre Sundal
Av Kyrre Sundal
Screens – en landeplage?
Hvorfor ender vi opp med å dekke vinduene med disse grå dukene? Har det ikke en viss sammenheng med at vi har for store vinduer i fasadene som vender mot solen?
Av Gudmund Brudvik
Hvorfor ender vi opp med å dekke vinduene med disse grå dukene? Har det ikke en viss sammenheng med at vi har for store vinduer i fasadene som vender mot solen?
Av Gudmund Brudvik
Gudmund Briudvik er arkitekt MNAL.
Foto: privatKyrre Sundal går den 5. september hardt ut mot screens i sin spalte i Arktitektur, disse dukene som rulles ned foran vinduer: De gjør enhver fasade grå, matt, flat og kjedelig og tar dagslyset fra dem som bor og arbeider innenfor.
Sjelden har jeg vært mer enig!
Sundal foreslår at vi må tilbake til passiv solavskjerming fra utstikk og smyg i vegglivet.
Men da må jeg spørre: Hvorfor ender vi opp med å dekke vinduene med disse grå dukene? Har det ikke en viss sammenheng med at vi har for store vinduer i i fasadene som vender mot solen?
Vinduer fra gulv til tak i hele fasadelengden fører så mye solvarme inn i bygningen at ikke noe ventilasjonsanlegg kan holde innetemperaturen under 26 grader – uten utvendig solavskjerming.
Se bare på det nye Munchmuseet, med screens i form av permanente perforerte stålplater for å holde soloppvarmingen under kontroll.
Det kan virke som kunnskapen om hvordan man kan kontrollere inneklimaet når hele ytterveggene består av glass har gått i glemmeboken.
For snart 50 år siden bygget Veritas kontorbygget på Høvik i Bærum, tegnet av arkitektkontoret Lund og Slåtto, med doble glassvegger. Det virker. Men noen vil si at dobbeltveggene er for kostbare og spiser for mange verdifulle m2 av tomteutnyttelsen.
Kanskje vi heller skal redusere vindusarealet i solvendte fasader, så det blir levelig innenfor – uten screens?
