Sentrums-svømming styrker sentrum

Første gangen jeg så et basseng i fjæra var på Perlestranda i San Sebastian helt nordøst i Spania. Bassenget er et treningsbasseng for at barn skal lære å svømme, og etter et par dagers intensivtrening, slippes barna løs i Biscayabukta. Bassenget skaper liv, og det myker opp en strand i et sentrum med mer innhold. Og alle i den vakre byen lærer å svømme.

Da min hjemby Arendal bestemte seg for å lage et flytende basseng i 2015, tenkte jeg at det ville bli en vanskelig affære. I år er det seks år siden det åpnet, og erfaringene fra Tyholmens vestligste punkt er verdt å dele. Bassenget holder 27 grader, og er åpent fra 07:00 til 20:00 hver dag i sommerperioden. Med tillegg av en effektiv sjøvarmepumpe kan bassenget holdes åpent hele året.

Bassenget er laget av miljøvennlige materialer, og er flyttbart. Teknologien er innovativ og bassenget er bygget lokalt basert på kompetanse i båtbygger- og offshoremiljøene på Sørlandet de siste femti årene. Bassenget er pent å se på, skaper byliv på dagtid, og som et pent opplyst objekt gjør det sentrum av Arendal mer attraktivt i mørke. Levetiden for slike komposittbassenger er minst 100 år, hvor alt kan resirkuleres.

Kostnadene for innendørs svømmehaller blir ofte svært høye både for anskaffelse og drift, og pengene sitter ikke akkurat løst i norske kommuner når det gjelder slike anskaffelser. Det dyreste anlegget hittil er under bygging midt i Oslo. Tøyenbadet blir stort og får innendørsbad med fire bassenger, et stort utendørs badeanlegg, vannsklie inne og ute, stupetårn inne og ute, samt kafeteria. Tøyenbadet kommer trolig på over 2 milliarder kroner.

For dette kunne man fått flytende bad i alle landets havnebyer for samme kostnad som ett Tøyenbad. Dette er flytende basseng med universell utforming og høy utførelse og som kan være åpne hele året, og selvfølgelig uformes universelt. Bassengmangelen i Norge er stor, og mange kommuner bruker store summer på å busse skolebarn til og fra svømmehaller ofte i andre kommuner, noe som ikke kan påstås å være bærekraftig.

Byutviklingen i Haugesund og San Sebastian er ikke lik, men fellesnevneren er at man ønsker å aktivisere sentrum og skape byliv. I Norge ønsker vi ikke lenger å lokalisere svømmehaller så de blir bilbaserte. Vedtatt politikk både fra Solberg-regjeringen og den nye Hurdalsplattformen er at man skal utvikle byers sentrum, noe blant annet Haugesunds- og Arendals kommuneplaner bygger videre på.

For sentrumsutviklingen i alle landets byer er det verdt å merke seg at det skjer noe positivt når det kommer noe nytt i sentrum med et seks-sifret antall besøkende. Livet i fjæra er der vi vil være, og spørsmålet norske arealplanleggere og politikere bør stille seg er om ikke flytende bassenger er en del av løsningen for bedre sentrumstilbud, vitalisering og ikke minst at det blir gøyere å svømme i all slags vær i 27-28 grader.

Rundt halvparten av norske femteklassinger klarer ikke å svømme minst 200 meter sammenhengende. Norske barn er dårligst til å svømme i hele Norden, noe som «står til stryk» i landet med verdens nest lengste kystlinje. På Island og i Sverige er eksempelvis over 90 prosent av barna svømmedyktige, mens andelen ligger på over 70 prosent i Danmark og Finland. Bygging av flytende basseng vil styrke sentrum i havnebyene og bidra til økt svømmeferdighet. Molde, Kristiansand, Trondheim og ikke minst svømmebyen Ålesund er eksempel på byer som burde planlegge flytende basseng i sentrum.