Meninger / Debatt
Hva betyr egentlig «områdeutnyttelse»?
Av Rasmus Reinvang
Sett fellesskapet først i ny boligutvikling
Hvor har det blitt av den tredje boligsektor med tilrettelegging for alternative boformer og eierskap?
Av Tobine Rasmussen, Hans Karsten Myhre og Pieter Paul Furnée
Hvor har det blitt av den tredje boligsektor med tilrettelegging for alternative boformer og eierskap?
Av Tobine Rasmussen, Hans Karsten Myhre og Pieter Paul Furnée
Artikkelforfatterne etterlyser dugnadsånd hos arkitekter, utbyggere og politikere for å løse dagens boligkrise. Et eksempel er denne kommunale tomten i Konows gate, hvor Tøyen boligbyggelag og A-lab i 2023 utførte et mulighetsstudie for et pilotprosjekt for tredje boligsektor.
Foto: Tøyen BoligbyggelagNorge er et land med rykte om høy dugnadsånd. Ønsket om å skape arkitektur for og i fellesskap kom tydelig frem etter andre verdenskrig. Boligbyggelag vokste frem, med god hjelp av arkitekter, og bidro med dugnadsånd og arkitektur for fellesskapets beste. Dette har vært med å forme Norge slik vi kjenner det.
Felleskapsånden er ikke like synlig lenger. Strenge reguleringer vanskeliggjør gjennomføringen av boformer hvor fellesskapet står i fokus. Regelverket eser ut, kostnadene galopperer med dobbelteffekt – både pga. krav, òg pga. rentetap som følge av manglende fremdrift. Utbyggere som er helt avhengige av raske planprosesser og salg, må kompensere fremtidig utvikling med høy fortjeneste. Antall førstegangskjøpere og mengden byggeprosjekter har sunket betydelig på landsbasis. Det er høy etterspørsel etter betalbare boliger.
Dagens lovverk, finansieringskrav, og tillitskrise mellom forvaltningen og utbyggere motarbeider det nasjonale målet om å skape boliger for alle. Det er behov for reell samskapning og samarbeid. Gir nye boformer svar på dette?
Ord uten tiltak
Politikere legger vekt på at boligmangel ikke løses av markedet alene. Noen mener det offentlige må bygge mer, andre at eiendomsbedrifter som kjøper objekter og selger deleie-modeller må oppskaleres. Utbyggere kritiserer pris og mangel på tomter regulert til boligformål. Arkitektene belyser mistillit hos saksbehandlere som fører til lange søknadsprosesser. Alle parter står på hver sin pidestall og krever endringer uten å samarbeide mot konkrete tiltak. Ord uten tiltak stopper ikke blodpriser per kvadratmeter og får heller ikke førstegangskjøperne inn på boligmarkedet.
Dagens regulerende bestemmelser vanskeliggjør innovasjon og gjennomføring av boligprosjekter innenfor rimelige budsjetter. Norge ligger langt bak andre land i Europa, slik som Nederland og Tyskland, når det kommer til dette. For at alternative boformer kan bli realiserbare må dette forankres i lovverket. Tilstanden på boligen, eventuelle frister, ferdigstillelse av tiltak med gjennomføringsplan, og tiltakshavers og kjøpers ansvar, må kunne utfordres. Sammen må vi utvikle verktøy (forskrifter og aktivt eierskap) for å forenkle prosessene og stimulere til tid- og kostnadsbesparelser uten at dette går på bekostning av bokvalitet og økt risiko.
Et eksempel på en alternativ boform praktisert i Nederland er skallbebyggelse, en boform tidligere praktisert i Norge og som vektlegger fellesskap og dugnadsånd. Innenfor skallet utviklet av utbyggere, er det selvbyggere selv som velger hvilket kvalitets-, utstyrs- og ferdigstillelsesnivå de skal legge seg på for sin leilighet. Planleggingen av prosjektet skjer i samarbeid med arkitekter og kommunen som veileder dem gjennom prosessene. Dette muliggjør selvbyggingsprosjekter – for andre boligtyper enn kun eneboliger.
En tredje boligsektor bør kunne utvikle boliger med raske forutsigbare prosesser og lavkost. Dette vil kunne skape en sunn konkurranse mot private utviklere, noe som for eksempel nederlandske politikere verdsetter høyt. I Norge skaper denne boformen konflikter med brukstillatelse, ferdigstillelse, finansiering, og garantier. Tilliten til god gjennomførelse er ikke lenger der.
Asker kommune med flere ønsker å kunne tilby alternative boformer, og har utviklet en temaplan for bærekraftig boligutvikling. Når går man over fra ord til handling, og virkelig tilrettelegger for transformasjoner og fleksibilitet i boligtypologier?
Finn tilbake dugnadsånden
Verken arkitekter, utbyggere eller politikere har det fulle ansvar for å løse dagens boligkrise. Vi slår et slag for dugnadsånden. Sammen kan vi styre etterspørsel og ønsker for fremtidig boligutvikling. Når det tilrettelegges for godt samarbeid og økt tillit mellom partene reduseres utbyggingsrisiko, og det skapes grobunn for innovative arkitektoniske løsninger, som igjen kan stimulere bokvalitet. Nye løsninger med gode kvaliteter skal ikke straffes med lange søknadsprosesser og økt risiko. Vi arkitekter ønsker godt samarbeid med byråkrater, politikere og utbyggere. Sammen kan vi gjøre en forskjell i fremtiden av demokratisk boligbygging. La oss sammen skape arkitektur for fellesskapet.
Tobine Rasmussen, Hans Karsten Myhre og Pieter Paul Furnée i Boxs Arkitektstudio AS
