Meninger / Debatt
God start, DOGA, men hvordan skal kompetansen faktisk kreves brukt?
Av Kai Reaver
Hjemdal: Skal vi øke kvaliteten i det som bygges, må mange grep virke sammen
Regelverk, kompetanse, kommunenes rolle, offentlige bestillere og økonomiske rammer påvirker ulike deler av prosessen. Skal vi løfte kvaliteten i det som bygges over tid, må grepene virke sammen, skriver Tor Inge Hjemdal.
Av Tor Inge Hjemdal
Regelverk, kompetanse, kommunenes rolle, offentlige bestillere og økonomiske rammer påvirker ulike deler av prosessen. Skal vi løfte kvaliteten i det som bygges over tid, må grepene virke sammen, skriver Tor Inge Hjemdal.
Av Tor Inge Hjemdal
Tor Inge Hjemdal er administrerende direktør i DOGA (Design og arkitektur Norge).
Foto: DOGAI DOGAs siste undersøkelse svarer åtte av ti arkitekter og over halvparten av utbyggerne at det bygges for mye med lav arkitektonisk kvalitet. Som jeg skrev i Arkitektur forrige uke, må arkitektfaglig kompetanse inn der beslutningene tas. Kai Reaver spør hvordan kompetansen faktisk skal sikres plass og ansvar, særlig når utbygger ikke etterspør den på eget initiativ.
Arkitektfaglig kompetanse er avgjørende for å løfte kvaliteten i det som bygges, samtidig som bestiller, kommunale rammer, regelverk, økonomi og prosjektorganisering har stor betydning.
Alle fire gruppene vi har spurt – befolkning, utbyggere, arkitekter og plansjefer – peker oftest på utbygger som aktøren med størst mulighet til å sikre kvalitet. Utbyggeren virker innenfor rammer satt av kommuner, stat og marked. Derfor må flere grep virke sammen.
Kommunene har en særlig viktig rolle. Gjennom planlegging og byggesaksbehandling kan de være tydelige på hvilke kvaliteter som skal ivaretas, og følge dem opp mens prosjektet fortsatt kan formes. Men i vår tidligere undersøkelse blant plansjefer svarte 58 prosent av kommunene at de mangler ansatte med formell arkitektutdanning.
Det gjør det vanskeligere å formulere faglig begrunnede krav og bruke handlingsrommet de allerede har.
Dette er også en utfordring regjeringen peker på i «Rom for kvalitet». Den nasjonale arkitekturstrategien slår fast at kvaliteten i de bygde omgivelsene skapes av mange aktører og fagområder. Den beskriver også hvordan mange kommuner mangler arkitektonisk kompetanse og gode verktøy for å styre lokale ambisjoner. Ett av regjeringens fem hovedgrep er derfor kompetanse og verktøy for arkitektonisk kvalitet.
Dette er en del av DOGAs oppdrag. Vi støtter lokale arkitektur- og byformingsstrategier, utvikler verktøy og løfter fram gode eksempler. Forrige uke samlet vi rundt 250 kommuneansatte i Trondheim. Målet er å gjøre kommunene bedre i stand til å bruke egne virkemidler og etterspørre arkitektonisk kvalitet.
Det offentlige har også en viktig rolle som bestiller. I deler av våre egne støtteordninger og programmer stiller vi krav om relevant fagkompetanse. Offentlige bestillere kan bidra ved å etterspørre kompetanse og sette tydelige kvalitetsambisjoner i egne prosjekter.
Kvalifikasjonskravene i byggesaksregelverket hører også hjemme her. Regjeringen har varslet at slike krav framover bare skal stilles der de er av særlig betydning for liv, helse, sikkerhet og miljø, blant annet brann, konstruksjonssikkerhet og grunnforhold. Vårt syn er at krav som skal sikre arkitekturfaglig kompetanse ikke må svekkes.
Dette må ses sammen med andre endringer i byggereglene. Regjeringen ønsker større handlingsrom, blant annet for alternative løsninger innenfor de tekniske kravene. Det gir flere vurderinger i det enkelte prosjekt. Da blir kompetansen viktigere. Å redusere kompetansekrav samtidig som mer overlates til faglig skjønn, er risikabelt.
Reaver skriver at DOGAs Siri Holmboe Høibo foreslår subsidier i sitt innlegg i Finansavisen. Det er en for snever gjengivelse. Høibo omtaler subsidier som ett mulig økonomisk virkemiddel og viser til «The Economics of Architecture».
Studien undersøker også arealbonuser, designkrav i bestemte områder og modeller der én aktør utvikler et større område. Dette er et viktig poeng i diskusjonen om hvordan vi får bygget med høyere kvalitet.
Vi trenger mer kunnskap om hvordan arkitektonisk kvalitet skaper verdi, hvem verdiene tilfaller, og hvordan dette påvirker beslutningene som tas. Vi bør også være åpne for å vurdere ulike virkemidler og hvordan de virker sammen. Regelverk, kompetanse, kommunenes rolle, offentlige bestillere og økonomiske rammer påvirker ulike deler av prosessen.
Skal vi løfte kvaliteten i det som bygges over tid, må grepene virke sammen.
