Store blå bær fra dalen, Petter!

Derfor skriver jeg til deg, ikke bare som hotellkonge, men som bærkonge. For du vet hva det vil si å jobbe seg opp fra bær. Du vet hva det vil si å stå på torget og selge bær, og du vet hva det betyr å tro på seg selv. Den kraften og det forbildet trenger mange ungdom i dag.

Så her er ideen: La oss gi ungdommen tilbake en jobb som betyr noe. La oss dyrke frem bærhager for ungdom i Oslo, urbane dyrkingsprosjekter der unge får mulighet til å utvikle, jobbe, tjene egne penger, lære om natur, entreprenørskap og fellesskap. Oslo kommune bruker hvert år skattebetalernes penger på sommerjobber for ungdom. Det er bra. Men kanskje landskapsarkitekturen sammen med Strawberry Group kan gjøre mer?

Tenk deg dette: Kommunen stiller jord og nytt driftsbygg til disposisjon, dere bidrar med amerikanske blåbærplanter, utstyr og et talentprogram. Ungdom får jobbe med dyrking, plukking og salg, og kanskje som rosinen i pølsa få komme på noen samlinger å møte deg, en av Norges suksessfulle gründere. Det blir en bærkarriere, ikke en voldskarriere. En vei til troen på seg selv, ikke til ungdomsfengsel.

For bær kan starten på. Som landskapsarkitekt vil jeg bruke de neste 10 årene på å heller tegne samfunnets nye bærhager enn ungdomsfengsler. Og hager kan være mer enn pynt, de kan være såkasser for neste generasjons verdiskapere. Jeg tror på det privatoffentlige samarbeidet. Jeg tror på deg. Og jeg tror på ungdommen.

Du har gjennom dine prosjekter vist at arkitektur kan være et verktøy for verdiskaping. Nå kan du bidra ti å gjøre landskapsarkitekturen til et verktøy for sosial endring. Vi trenger grønne prosjekter som ikke bare forskjønner byen, men som gir unge mennesker en plass i den. En jobb. Et ansvar. En fremtid.

Og dette handler ikke bare om arbeid. Det handler om verdighet. Om å kjenne at man bidrar. At man har verdi. At man kan skape noe, med egne hender, med jord under neglene, friskt luft og sol i ansiktet. Uavhengig hvilken familie man har fått i livets lotteri. Det handler om å gi ungdom en arena der de kan bruke energien sin på noe som gir mening, finne sin vei. For det er begrenset hvor mange Normal trenger i kassa. Og det er begrenset hvor mange ungdommer som finner mening i å stå utenfor samfunnet, med tom lommebok og se inn.

Du er et forbilde for mange unge gutter. Du har jobbet deg opp i samfunnet, ikke basert på et fantastisk karakterkort eller prestisjefylte utdanninger, men på kraften i deg selv. Ungdom trenger forbilder som deg. De trenger å føle på at de også har en del av bærmagien din i seg.

Disse ungdommene ville få muligheten til å hilse på en av Norges rikeste bærkonger. Samfunnet og hotellene ville bli overøst av søte bær proppfulle av samfunnsverdi, plukket av vinnere. Og veien til suksess ville ikke bare gå gjennom en skolegang som ikke passer for alle.

Om ideen om bærhager er naiv er helt i orden, men tanken er fin. Jeg heier på de som ikke har flyttet til Sveits, som tror på Norge, på bær, og på ungdommen.

Så, Petter, all I want for Christmas is you. Og blåbær!