Stormfulle høyder

Rasende meningsutvekslinger er lite fruktbart, men jeg er alltid klar for å snakke om høyhus – både fordeler og ulemper. Aller helst med en nysgjerrig holdning og et åpent sinn.

Av Johanne Borthne

Rasende meningsutvekslinger er lite fruktbart, men jeg er alltid klar for å snakke om høyhus – både fordeler og ulemper. Aller helst med en nysgjerrig holdning og et åpent sinn.

Av Johanne Borthne

Johanne Borthne er arkitekt og partner i Powerhouse Company.

Foto: Torleif Kvinnesland

Anders Hagalisletto lar tastaturet gå varmt i et innlegg mot høyhus på arkitektur.no der påstandene stikker i alle retninger. Overgangen fra å la sine sterke meninger flomme over på Facebook, til å skrive et sammenhengende debattinnlegg på redaktørstyrte medier kan sikkert være vanskelig, men det er en fordel å forholde seg til kunnskap og faktiske forhold.

Jeg benytter derfor anledningen til å informere, fremfor å raljere.

Jeg tar det som en uvanlig form for kompliment å bli tillagt nok makt til å kunne styre byens høyhus-utvikling som om det var mitt private dukketeater. Jeg kan berolige med at det har jeg ikke. Jeg er heller ikke en ukritisk lobbyist for høyhus, men jeg er sterk tilhenger av å få mest mulig fakta og kunnskap på bordet. For og imot.

Jeg har sett og opplevd forferdelig dårlige eksempler på høyhus, men også utrolig gode som viser hvordan høyhus har utviklet seg til å bli en typologi som både beboere og innbyggere omfavner, som tar sol og vind på alvor, som aktiviserer bygulvet istedenfor å stenge gaten ute, som bidrar til fortetting og byliv på beste vis.

Vi kan høste lærdom av dette slik at vi kan unngå de største feilene – de har andre gjort for oss.

Høyhusstrategien har ikke vært en lukket prosess for de få innvidde, tvert imot. Selve strategien lå på åpen høring mellom mai-august 2022. Alle som ville kunne lese og si sin mening.

Åpne debatter er blitt arrangert av mange ulike aktører, private og offentlige, i for- og etterkant. Meningsutvekslingene har florert i media. Studieturer er blitt gjennomført gjennom flere år, i mange forskjellige byer, også Rotterdam der jeg ganske riktig var guide i 2022.

Dersom jeg skal ta Hagalisletto på alvor, påstår han at jeg selv har tatt initiativ til, og betalt hele byens politikerstab for å være med meg til Rotterdam der jeg på det mest innsmigrende vis kun har vist eksempler som har vært så gode at det har gjort dem blinde for hva den reelle overføringsverdien er, for så å komme hjem for å skape en blåkopi av Rotterdam.

Igjen kan jeg berolige med at jeg var en innleid guide for å vise hele spennet, fra det aller dårligste til det aller beste. Representanter fra Rotterdam (fra kommunen og det private) var med for å dele sin kunnskap og lærdom om hva som har gått galt og riktig, som grunnlag for en åpen diskusjon der hver og en sto helt fritt til å gjøre seg opp en mening.

En ny studietur ble gjennomført i år, uten meg, og til enda flere byer. Ingen er tjent med å gjøre Oslo til en kopi, men vi har all mulig interesse av å fortette byen på en god måte, det er et reelt behov.

Jeg synes vi er heldige som har politikere og saksbehandlere som er interessert i å se både gode og dårlige eksempler i andre land, og som velger å oppsøke kunnskap der kunnskapen finnes. Vi har tross alt ikke så mange kontemporære eksempler å ta av her hjemme.

Hvis vi skal ha en informert debatt må vi være åpne (ikke ukritiske) for at løsninger som kan være uvante kan åpne for en bedre by og nye muligheter dersom det blir gjort riktig. Det er kun gjennom en «nysgjerrig og fremoverlent» holdning (ref. Tamina Sheriffdeen Rauf) og et «åpent sinn» (ref. James Stove Lorentzen) vi kan lære, og forhåpentligvis ikke gjenta andres feil.

Rasende meningsutvekslinger er lite fruktbart, men jeg er alltid klar for å snakke om høyhus – både fordeler og ulemper. Aller helst med en nysgjerrig holdning og et åpent sinn.