Strengere forskriftskrav styrker arkitektens handlingsrom

I en periode med lav aktivitet har vi hatt en enestående mulighet til å innarbeide ambisiøse klimakrav og skape kompetanse som bransjen trenger, skriver Kristian Edwards.

Av Kristian Edwards

I en periode med lav aktivitet har vi hatt en enestående mulighet til å innarbeide ambisiøse klimakrav og skape kompetanse som bransjen trenger, skriver Kristian Edwards.

Av Kristian Edwards

Vertikal Nydalen er et prosjekt der høye ambisjoner, integrert prosess og tverrfaglighet har vært sentral faktorer i måloppnåelse.

Foto: Lars Petter Pettersen/Snøhetta

Siden 2023 har oppropet om Klimakrav i TEK vært på bransjens lepper. Oppropet har hentet nesten 300 signaturer fra et bredt spekter av aktører som etterlyser utslippsgrenser i samsvar med Parisavtalen. Bransjen er klar for å ta ansvar!

Utslippsbudsjettene, veiledere og verktøy er etablerte, og metodene etterprøvd i pilotprosjekter i et drøyt tiår. Det vil si at terskelen er lav, og bransjens motivasjon er høy. Få oppdrag gjør og sitt til at nødvendig kompetanseheving er gjennomførbart.

Altså en gavepakke som støtter en nyklekt arkitekturstrategi, men for å realisere dette handlingsrom kreves det større ambisjon.

Kompetanse i verdensklasse

I løpet av de siste 20 årene har Norge klart å skape verdensledende kunnskap om klima og bærekraft. Forskningssentre som ZEB og ZEN, sertifiseringsordninger som BREEAM Nor, initiativer som Skift, Zero, Grønn Bygg allianse og innovasjonsprogrammet FutureBuilt, er blitt til for å drive kunnskapsbygging gjennom prototyper i praksis.

Et bredt utvalg av offentlige og private aktører tok til seg ambisiøse målsettinger og sørget for høy innovasjonstakt, et arbeid som var krevende, men givende – om ikke økonomisk lønnsomt i første runde. Rike erfaringer ble høstet og delt og fikk stor oppmerksomhet nasjonalt og internasjonalt.

Men i 2026 oppleves innflytelsen fra denne innsatsen som minimal. Pilotene forblir piloter, og funn fra realiserte prosjekter som kunne bragt bransjen videre har ikke blitt tatt opp i teknisk forskrifter. Hvorfor?

Fremtiden må vente

DiBK la frem sine rammer for utslippskrav i TEK på høring for et par uker siden. Innholdet er tilsynelatende tett knyttet opp til elementer i FutureBuilt ZERO, men foreslåtte grenseverdier for klimagass er derimot langt fra ambisiøse. I tillegg er nedtrapping av utslipp frem mot 2050 utelatt.

Et høringsutkast til klimakrav i TEK er en start, en arkitekturstrategi som etterlyser kvalitet med fokus på å redusere ressursforbruk er velkommen, men kan det sies at disse har kraft nok til å skape endring av betydning?

Og i så fall i nødvendig tempo? Noen vil si «litt er bedre en ingenting», men vi bør være langt mer ambisiøse når vi allerede besitter kunnskapen.

For å nå 2030-målet om 50% reduksjon må prosjekt-konsepter spisses fra bunn, og arkitektur- og klimastrategi må sees i sammenheng. Her finnes et stort handlingsrom for design med et vesentlig behov for tverrfaglighet, men en integrert prosess der målet er å halvere utslippene, levere på kvalitet og økonomi og jobbe godt på tvers av fagene er ikke utbredt praksis i dag.

Kristian Edwards er arkitekt og fagrådgiver i FutureBuilt.
Foto: Anne Birgit Gravdahl

Grønn investerings-tips

ZEB, ZEN, Zero, FutureBuilt. Alle har vært delfinansiert av offentlige og private, nettopp for å tilegne kompetanse mot et nullutslippssamfunn. Når pilotene viser at utslippskrav kan presses i mye større grad, hvordan er denne investeringen verdsatt i DiBKs nåværende forslag?

Som det foreligger, vil ikke 50% utslippskutt innen 2030 kunne oppnås. Hadde klimakrav i TEK blitt iverksatt tidligere, kunne arbeidsmetoder vært på plass for flere, noe som ville støttet et riktig ambisjonsnivå i dag.

Å ta igjen tiden er mulig, men det koster å skape nødvendig bred kompetanse og etablere samarbeidsmetoder der klima står sentralt med arkitektur som er vakker, varig, variert og varsom. Med prosjektbudsjetter under stadig økende press, hvem bærer kostnaden?

Om Norgespris, CCS og elektrifisering av norsk sokkel kan betegnes som «bærekraftig», det er et øremerket budsjett til bred videreføring av kompetanse-investering i hvert fall. Klima-kompetanseheving for alle arkitekter og designere vil gjøre de uunnværlige i nær fremtid.

Arkitekturstrategien kunne dermed gi form til et sterkt, tilpasningsdyktig lavutslippssamfunn med kunnskap som eksportvare.