Tiden for hage er nå!

En forhage er en stripe grønt mellom bygningsfasaden og fortauet. Den lille hagen kan være så mye mer enn et passivt dekorativt element i byrommet – den kan være et dynamisk rom for fellesskap, kreativitet og økt livskvalitet.

Når vi går på visninger i Oslo, er det ikke bare bygningene, men også de små hagene gjør et område spesielt. Ta Lille Tøyen hageby som et eksempel, hvor det er lett å forstå hvorfor mange ønsker å strekke lånet sitt for en liten bit av den grønne oasen midt i byen.

Denne typen grøntrom er ettertraktet ikke bare for sitt estetiske uttrykk, men også for den unike livskvaliteten den gir beboerne. Men det er ikke bare moderne boligkjøpere som har fått øynene opp for forhagens potensial.

Selskabet for Oslo Byes Vel startet allerede i 1911 å fremme saken om grønnere byrom, og på 1930-tallet ble flere gatepartier i Oslo utstyrt med harmoniske, sammenhengende forhager langs fasadene. Nå, nesten hundre år senere, kan det være på høy tid å løfte forhagesaken på nytt og gi den en plass i den pågående byutviklingen.

Hva om vi, i møte med et økende behov for bærekraftige og levende byrom, kan gjenoppfinne forhagen som et viktig element i å skape den gode byen?

En forhage kan være mange ting. Den kan være en fargerik samling av solsikker og ringblomster, en uforstyrret skog av stokkroser, eller kanskje et espaljert pæretre som kaster skygge over et fuglebad. Den kan være et sted for både estetikk og funksjon – et rom for rekreasjon og ro, et sted for den lille samtalen med naboen eller et kreativt utspring for lokale gartnere.

Dessverre er det altfor ofte slik at forhager i dag blir redusert til tomme, praktiske løsninger. Det er på høy tid å utfordre denne enkle og utilstrekkelige tilnærmingen, jeg mener det er i de små grøntrommene at de største mulighetene ligger.

Som landskapsarkitekter har vi en viktig jobb foran oss. Vi må utfordre normen, oppmuntre til variasjon og skape forhager som er mer enn bare en utvidelse av fortauet. 10 % elvegrus langs fasaden, 20 % agnbøkehekk, 40 % markterrasse og 30 % ferdigplen er ikke løsningen – det er snarere en dødvei for potensialet i de små grønne rommene.

Hva om forhagen i stedet kunne være et variert landskap av planter som både bidrar til estetikk, økologi, overvannshåndtering og samfunnsliv? 

Hva om forhagen kunne bli et rom for kreativ utfoldelse, for hagedyrking, for å styrke fellesskapet? 

Tenk på det som et lite fristed – en grønn pusterom som binder sammen den private sfæren med det offentlige rom, et naturlig møtested mellom mennesker, der vi kan slå av en prat med naboen eller bare nyte roen sammen med naturen. En forhage er ikke bare et blikkfang, men et rom som kan stimulere til sansene våre: fargene, luktene, lydene fra insektene som surrer, og følelsen av frisk luft og jord under fingrene.

La oss tenke på forhagen som et sted for glede. En vakker og blomstrende forhage i Oslo kan enkelt skapes ved å velge stauder, sommerblomster og løkplanter som trives i vårt klima. Tidlige blomster som krokus, snøklokker og påskeliljer kan gi et friskt pust til våren, mens sommerblomster som petunia, kjempeverbenia og margaritter gir farge og liv når sommeren er på sitt beste.

På sensommeren og høsten kan stauder som solhatt og asters sørge for fargerike innslag når mange andre blomster er på hell. Forhagen kan også bestå av høye planter som "kyss meg over gjerdet", kombinert med lavere planter som kryptimian. Klatreroser og klematis kan skape vertikale elementer som bidrar til både dybde og skjerming.

Men det handler ikke bare om å fylle forhagen med blomster – det handler om å velge planter som er tilpasset det norske klimaet og de ulike solforholdene i forhagen. Tenk på bærekraftige løsninger som tiltrekker pollinatorer og gir et habitat for det lokale dyrelivet. Tenk på hvordan en liten forhage kan bidra til å redusere byens varmeøyer og forbedre luftkvaliteten, samtidig som den blir en oase av liv for både mennesker og natur.

Jeg har satt av tid i en hektisk konsulentkalender til å delta på oppstartseminaret for Arkitekturveilederen for Oslo, arrangert av Plan- og bygningsetaten. Dette er en oppfordring til alle mine dyktige landskapsarkitektkollegaer – la oss sammen fargelegge veilederen grønn. La oss jobbe for at forhagen ikke bare blir et ubetydelig mellomrom mellom fortau og fasade med et tre satt i betong, men et viktig grønt rom som kan berike både bybildet og bylivet. Vi sees på Byens tak 30. januar