Tidspunktet for å tegne framtidens boliger er nå

Arkitektenes hjem

Internt har vi i A-lab i flere uker workshoppet hva framtidens bolig er. Bøker, rapporter og artikler ble lest. Vi gjorde øvelser på våre egne hjem for å finne ut av hvilke kvaliteter alle kan si seg enige er gode kvaliteter, som forøvrig konkluderte med følgende funn: Vi setter alle pris på gode lysforhold, gode oppbevaringsmuligheter er noe vi alle trenger og en fin høyde under taket. Vi inviterte Røisland og Birk & Co for en samtale om hvordan det så ut på utvikler og megler siden. Konklusjonen av disse aktivitetene er at kvalitet og innovasjon må være en vesentlig del av arbeidet med å utforme framtidens bolig. Det finnes ingen snarveier.

Den harde øvelsen med å definere kvalitet

Men hvem skal bestemme og definere kvalitet? Her er det flere mulige svar, og det kan tenkes at man må angripe dette fra flere kanter Kvalitet er vanskelig å snakke om blant annet fordi det er så vanskelig å artikulere hvorfor noe er bra, i tillegg kan være personlig betinget. Men historien kan gi frempek på hva det kan være. For boligarkitektur i lys av fremtiden, må kvalitet ses i lys av romlige prinsipper som bidrar til livskvalitet og trivsel.

Fra boligarkitektur historien vet vi at enkelte prinsipper fortsatt holder den dag i dag. Generøse takhøyder, gode lysforhold og gjennomgående planløsninger er bare noen av grunnene til hvorfor eldre bygg fortsatt er populære. Det er i dag en diff mellom det man betaler, og det man får kvalitetsmessig. Dette får uheldige konsekvenser i form av både verdensmesterskap i hyppig oppussing og bytting av boliger, som igjen hverken er heldig miljømessig eller for nabolag som mister stabilitet grunnet mye utskiftning. Å sikre kvalitet er å investere i framtid.

Dagens boligkjøpere er opplyste folk som vet hva de vil ha, så hvorfor ikke tegne etter behovene til kjøperne? Det har vært nybygg prosjekter der man som boligkjøper får være med å planlegge sin planløsning. Folk er sammensatte og har ulike behov, det skulle bare mangle at dette også kan gjenspeiles i boligene våre. Kan dette være med på å lage stabile nabolag der folk kan bo der lenge? Det kan tenke seg at om dett er en mulig modell at man kan tillegge en ekstra dimensjon i form av enkel fleksibilitet for endring av planløsninger og eventuelle utvidelser. Dette er ikke nye idéer, heller et kall på å gjøre det mer tilgjengelig. Implementering av innovative løsninger krever en tydelig tilstedeværelse. 

Uidentifiserte behov i markedet – å forutse innovative idéer

Tall om markedstrender er nyttig for å forstå hva som selger og hva som ikke selger, men de sier ingenting uidentifiserte behov. Det er ikke alltid at man vet hva man vil ha noe før det er presentert for oss. Ta saunaer som et eksempel. Den første hjemmesnekra saunaen var ikke velkommen i Oslos havn. De ble kalt stygge og ulovlige. Det skulle noen saunaglade folk fra utenriksdepartementet for å legitimere dem og nå har Oslo en sauna-landsby som får internasjonal oppmerksomhet, og ikke minst, blir godt brukt.

Vi trenger flere boligkonsepter som tenker utenfor den konvensjonelle boligen for kjernefamilien eller idéen om at en enslig person må tåle å leve i små leiligheter med en alkove. Det spennende prosjektet Fyrstikkbakken 14 av Birk & Co på Bryn i Oslo, har innovative konsepter som venneleiligheter og skilsmisseleiligheter som de tester ut. Slike konsepter dukker ikke opp i tall for trender. De tar gjerne litt tid å få fotfeste blant kjøpere og det krever også en mental omstilling om hva boligen kan være.

Deling som en vane og gode

I workshoppene snakket vi mye om rollen deling kan få i framtiden og hvordan dette vil påvirke framtidens bolig. Deling har kommet for å bli og den bør få en større rolle i hvordan vi utformer boliger og innovasjonsgraden kan være høy. Deling av utstyr har blitt mer vanlig, alt fra aktivitetsutstyr med initiativer som BUA til verktøy på biblioteket. Kan det tenkes at deling blir en premissgivende faktor i boligarkitekturen? Vil felles verksted bli like vanlig som elbillading? Vil det bli vanlig å hyre en aktivitets-koordinator for å få fart på samhold blant naboene?

Et regnskap med sosial bevissthet

Press på areal krever brutale kompromisser, dette går gjerne utover lysforhold, kvadratmeter, gode uteoppholdsareal og ikke minst hvem som får tilgang på de gode kvalitetene. Fortetting er fortsatt sangen vi danser til, men den er bare bærekraftig om man tar kvalitet på alvor. Kvalitet bør veie opp ulemper ved fortetting og definisjonsmakten bør ligge hos de som bor i disse boligene, og ikke bare hos forskrifter og lovverk som ikke holder takt med tiden.

Vi håper flere deler tanken om å bruke denne timeout-en for å ruste boligene for framtiden, der romlige kvaliteter som bidrar til livskvalitet og deling som levemåte står i sentrum for formgivningen og tankesettene til oss romlige aktører.