Meninger / Debatt
Nye Tjøme ungdomsskole – en modernistisk harelabbarkitektur
Av Paul Grøtvedt
Arkitektutdanningen ved NTNU har gjennomgått store endringer de siste fem årene, skriver innlegsforfatterne fra NTNU i Trondheim.
Foto: Erik Børseth, Trondheim/NTNU InfoI et nylig debattinnlegg spurte Hans Jacob Hansteen om riksantikvar Hanna Geiran har uttalt seg mot bedre vitende når hun hevder at «nå underviser man ikke i nybygg på masternivå på NTNU».
Som svar til Geirans påstand kan vi si at det er nesten helt sant: Arkitektutdanningen ved NTNU har gjennomgått store endringer de siste fem årene.
Gjennom økt fokus på hvordan eksisterende bebyggelse kan tilpasses ny eller oppgradert bruk (det vi kaller transformasjon) har bygningsvernfaget fått en bredere relevans. Begrepet «bygningsvern» oppsto ved NTH på 1970-tallet da bevarings- og ressursperspektivene til kulturminnevernet og miljøvernet ble forent.
Bygningsvern har vært tilbudt som masterkurs ved skolen helt siden den gang, men fram til nylig var dette et emne for spesielt interesserte. De siste 10 årene har dette endret seg fullstendig, da de valgbare masterkursene i bygningsvern og transformasjon er blant de mest populære.
Siden 2020 har et helt semester på grunnutdanningen vært viet til temaet transformasjon. At alle arkitekter som går ut fra NTNU har dette med seg i kofferten er et vendepunkt i seg selv.
På et planleggingsmøte før grunnkursets oppstart i 2020 utbrøt kollega Jon Nordsteien: «Men skal de ikke bli kjent med et hus, da?». Jo, det var det de skulle. Med dette som styrende retning, fikk kurset sin form og sitt innhold. Studentene jobber i den virkelige verden og lærer seg metoder for å lese og forstå eksisterende bygninger, som grunnlag for transformasjon til ny bruk.
Et annet styrende motto, også sagt av kollega Jon er: «for å få til en vellykket transformasjon bør du kjenne huset like godt som om du hadde tegnet det selv». Og for å få til det må du faktisk tegne det selv. Oppmåling, dokumentasjon, bygnings- og tilstandsanalyse står derfor sentralt i vår transformasjonsundervisning.
Men det er ikke bare grunnutdanningen som er lagt om de siste årene. I 2023 tok masterutdanningen i arkitektur ved NTNU, fordelt på de to instituttene IAP (Institutt for arkitektur og planlegging) og IAT (Institutt for arkitektur og teknologi), et strategisk valg. Vi vedtok å slå sammen de fleste av våre eksisterende masterkurs til de to storstudioene «Arkitektur og by» og «Sirkulærstudio».
Førstnevnte arbeider metodisk med å benytte gråareal til å fortette byer og tettsteder. Dette er arealer som er bebygd med lav utnyttelsesgrad, med bygninger som kan gjenbrukes, påbygges, tilbygges og ombygges. Innenfor rammene av «mellombyen» underviser man i nybygging, men med høy miljøbevissthet.
I «Sirkulærstudio» arbeider vi kun med gjenbruk av bygninger og materialer, med forskjellige metoder. Sirkulær arkitektur har vi definert som ressursansvarlighet i alle ledd, med løsninger som utnytter materialenes og bygningenes iboende egenskaper. I emnet kombinerer vi bevaring, transformasjon, energihensyn, ombruk og gjenbruk av både bygninger og materialer.
Studentene prosjekterer med tanke på generalitet og endringsdyktighet, og dermed lang levetid. Med dette i sekken, vil studentene utdannet fra Norges største arkitektutdanning komme ut i bransjen med en kunnskapsbasert, relevant og oppdatert kompetanse på bærekraftige løsninger.
Vi anser tiden da man ekspanderte med nye materialer på jomfruelig mark eller jordbruksland som over, men vi tilbyr fortsatt enkeltkurs for noen studenter hvert semester, som ikke spesifikt handler om gjenbruk av bygninger, materialer eller arealer.
Det har vært flere vendepunkter ved arkitektskolen i Trondheim. I 1930 marsjerte studentene ut av NTH i hatt og frakk, i protest mot gammeldags arkitektundervisning og nektet å lære mer om klassisk arkitektur. Nå marsjerer studentene igjen - og krever å få undervisning i klassisk arkitektur. Den utviklingen så vi kanskje ikke komme for ti år siden, men vi mener det kan komme mye godt ut av den.
NTNU er et universitet og derfor praktiserer vi akademisk frihet. Vi tilstreber et mangfold av tilnærminger, og for å ha muligheten til dette har vi åpne emner som kan fange opp initiativer fra ansatte og studenter. Gjennom «Åpent prosjektemne» har vi gjennomført undervisning i arkitektur med klassiske forbilder i to år. Dette er formøvelser og stilstudier initiert av studentene sammen med en av våre undervisere.
I denne undervisningen har vi ikke spesifisert at materialer skal gjenbrukes, men treningen studentene får vil sannsynligvis gjøre dem bedre i stand til å tilpasse nybygg, påbygg og tilbygg til eksisterende eldre miljøer, enn vi har klart de siste generasjonene. Denne formen for kompetanse er etterspurt både i Riksantikvarens bystrategi og av arkitekturopprøret.
Arkitektskolene må hele tiden utvikle seg slik at studentene blir rustet med verktøy og metoder som gjør dem i stand til å takle en verden som endrer seg i et vanvittig tempo. For å møte dette har vi ved NTNU gjort flere grep de siste årene som svarer på forskjellige samfunnsmessige problemstillinger: grunnkurs i transformasjon, masteremner med kapasitet til de fleste studentene våre som fokuserer på bærekraftspørsmål, og et mer mangfoldig estetisk fokus enn det som har vært tendensen i snart 100 år.
Så ja, det er så godt som sant at vi ikke lenger underviser i rene nybygg i arkitektutdanningen på NTNU.
Kine Angelo, førsteamanuensis og leder for faggruppe bygningsvern og transformasjon ved Institutt for arkitektur og teknologi (NTNU)
Trond Eide, førsteamanuensis ved Institutt for arkitektur og teknologi (NTNU)
Samuel Billaud Feragen, universitetslektor ved Institutt for arkitektur og teknologi (NTNU)
