Transformasjon: Et riktig byplangrep

– Det er viktig at politikerne nå lytter til innspill fra fagfolk og andre aktører, skriver Maria Inês Correia i et svar til Arve Juritzen.

Av Maria Inês Correia

– Det er viktig at politikerne nå lytter til innspill fra fagfolk og andre aktører, skriver Maria Inês Correia i et svar til Arve Juritzen.

Av Maria Inês Correia

Maria Inês Correia er arkitekt og mastergradstudent i urbanisme, AHO.

Foto: Camilla H Jenssen

Transformasjon «åpner for (...) Det spesielle, det originale, det genuine, det tilpassete og lokale», skriver Bård Helland. Dette kan styrke nabolags- og tilhørighetsfølelsen, og skape mangfoldige og pulserende områder. Høyre er tilsynelatende enig i at vi må bygge nye områder med identitet og særpreg, men veien dit krever mer dialog og politisk handlingsvilje.

I svaret på mitt debattinnlegg, skriver Arve Juritzen at «skattebetalernes penger skal ikke brukes til å bygge om gamle industribygg». Det er ikke overraskende at Høyre er imot subsidiering, men jeg tror det er nødvendig at det offentlige gjør sitt dersom klimamålene skal nås. Insentiver for å transformere finner vi for eksempel i Portugal, hvor det er innført skattelettelser for ombygging. En annen mulighet er å beskatte riving.

Sistnevnte løsning blir neppe veldig populær blant utbyggere, men det er absolutt en mulighet.

I debatten på Dagsnytt 18 sist onsdag, sa Juritzen at de «vil bevare så mye som mulig, men det er viktig at vi bygger boliger hvor folk er råd til å flytte inn». I følge Grønn Byggalianse er ikke ombygging nødvendigvis dyrere enn å bygge nytt. Om den drastiske økningen av byggevarepriser vi har sett de siste årene fortsetter, vil det bli mer og mer lønnsomt å gjenbruke.

Flere stemmer i byggebransjen har etterspurt strengere reguleringer for å stimulere gjenbruk. Mathilde Tybring-Gjedde (stortingsrepresentant fra Høyre) har foreslått at alle byggeprosjekter må ha en «andel ombrukte, gjenvunne og fornybare materialer fra 2025». Det er positivt at byggebransjen vil gjenbruke mer og at politikere støtter opp under dette. Men, jeg mener fokuset må være på ombygging. Dette er den meste effektive måten å gjenbruke på, samtidig som det skaper områder med identitet der folk vil trives.

Ombygging er ikke nødvendigvis dyrere, men det er mer uforutsigbart. Dersom politikerne vil unngå økonomiske støtteordninger eller innføring av nye skatter for å hindre riving, kan de spørre seg hvordan de kan skape mer forutsigbarhet ved ombygging. Prioritert saksbehandling vil være et viktig bidrag, og det er fint at Juritzen anerkjenner det som en mulighet. Det må i så fall være en del av den (veldig nødvendige) store administrative reformen av PBE, for å effektivisere saksbehandling generelt.

Lempning av forskriftskrav er allerede praksis i byggesaker ved ombygging. Det er ikke uvanlig å avvike fra energikrav, tilgjengelighetskrav eller krav om heis i for eksempel loftsprosjekter. Kartlegging og fjerning av giftige materialer som asbest er også helt standard i byggebransjen. Og det er klart vi kan bygge trygge boliger i gamle industri bygg. Vinslottet eller siloen på Nedre Foss i Oslo er blant de få eksemplene i Norge. Vi finner flere rundt omkring i Europa, som for eksempel i København eller London.

Juritzen skriver at det allerede fins mekanismer for å begrense riving. Jeg skulle gjerne visst hvilke spesifikke mekanismer han referer til. Det er riktig at det er vanskelig å rive bygg som står på gul liste, men dersom Byantikvar ikke erkjenner verneverdi i bebyggelse er det fritt fram for riving, både i plan- og byggesaker.

Et raskt søk på planinnsynn viser at riving er forutsatt i mange nye planforhåndskonferanser og dialogmøter, for eksempel på Økern eller Bryn. I mange tilfeller blir eksisterende bebyggelse nærmest ikke nevnt gjennom hele planprosessen. Det forrige byrådet introduserte krav om klimavurdering i alle reguleringssaker der gjenbruk er aktuelt, og krav om klimagassregnskap er i full effekt fra juli, men det er så mange andre parameter som skal inn i disse regnskapene at de lett kan komme positivt ut miljømessig, selv om prosjektet forutsetter riving. Bevaring handler ikke utlukkende om miljø. Det er et viktig byplangrep.

Juritzen og Høyre mener at markedskrefter med minimal regulering er en positiv kraft i byutviklingen, siden dette sparer bruk av offentlige midler. Min erfaring som arkitekt er imidlertid at privat kapital i boligsektoren skyr risiko. Dermed taper ombygging ofte til fordel for mindre risikable grep med stor innvirkning på byens identitet.

Nettopp derfor er det viktig at politikere sørger for ordninger som gjør ombygging mindre risikabelt, og dermed mer attraktivt. Det er ikke all verdens med tid for å få på plass disse ordningene. Som NRK skriver, er det mange parter som har viktige synspunkter i denne diskusjonen, og enda flere vil bli berørt av hvordan byen vår utvikles i de kommende årene. Det er derfor viktig at politikerne nå lytter til innspill fra fagfolk og andre aktører.