Meninger / Debatt
Hva betyr egentlig «områdeutnyttelse»?
Av Rasmus Reinvang
2024 er et år som er interessant for Oslos historie, men også for fremtidens utvikling av hovedstaden. Det er 400 år siden den dansk-norske kong Christian IV bestemte seg for hvor Oslo sentrum skulle ligge. Oslo kommune har planer for et stort antall markeringer i år. Selv om det jo er noe kontinentalt over vår kongehistorie, så er Gamle Oslo blitt en mer internasjonalt sammensatt bydel med flere byutviklingsgrep, mangfoldig befolkning og et hav av tilbud. Tar vi i bruk alle eksisterende bygg bedre, løser vi svært mye for Oslos vekst.
Det siste året har tre forskjellige bygg endelig gått i retning av å gjøre Tigerstaden bedre der hvor Oslo startet. Oslobygg og Kulturetaten har startet den videre veien for Lokomotivverkstedet i Middelalderparken, og jobber godt med medvirkning for hvordan det nydelige bygget skal bli fylt med liv. I dag er det kun kunstner Dag Alveng som skaper aktivitet i bygget, og selv om han gjør en god jobb, er det svært lite arealeffektivt for den fantastiske bygningsmassen med bare en pådriver. Munchmuseet har fått nye midler til midlertidige aktiviteter. Statsbygg har fått fart på planleggingen av bygging av nytt fengsel, noe som kan føre til at Botsen frigjøres til nytt liv innenfor og ved fengselmurene midt i Oslo sentrum. De tre viktige kultureiendommene ligger på rekke og rad, i det området hvor Oslo virkelig er blitt merkbart bedre de siste tyve årene. Vår spådom er at disse tre byggene får en plan i løpet av bystyreperioden fra 2023 til 2027. Juni 2023 åpnet Klosterenga park, som er både en enorm investering, og en fantastisk suksess i bruk.
Av alle Oslos administrative bydeler, er det god fart på det politiske ordskiftet i nettopp Gamle Oslo. De 61 756 innbyggerne får små og store byutviklingsgrep med alt fra Alnaelvas utløp til NRKs nye hovedkontor de neste årene. Da Operaen ble innviet 12. april 2008, hadde bydelen 39 000 sysselsatte, mens i dag er det 62 000. Bydel Gamle Oslo har mange sosioøkonomiske utfordringer og mange sårbare familier. 25 prosent av barna i delbydelene Nedre Tøyen, Grønland, Enerhaugen og Kampen vokser opp under fattigdomsgrensen. Mens tomme bygg tilfører lite, kan de tre byggene gi tilbake og skape både arbeidsplasser og forbedre nærområdene.
Det å fylle det gamle Munchmuseet med nytt liv, fremstår så langt som en suksess. For halvannet år siden arrangerte vi i Grape en vandring fra Ulven til nettopp dette bygget under Oslo arkitekturtriennale. Da vi ankom det tidligere museet, var det et møte med Tøyen sportsklubb med 200 deltakere, en gjeng med ungdommer danset utenfor, og det ble rigget opp til det som ble en stor suksess, kunstutstillingen til Christopher Nielsen.
De største skrytehistoriene i bydel Gamle Oslo i dette årtusenet går på både samferdsel og nedbygging av fysiske barrierer. Bane Nor gjør en god jobb med å åpne opp Middelalderparken etter at Follobanen er ferdig, i tillegg til et åpent grøntområde mellom Bispegården og Sørenga. Botsen, som vi har analysert, fungerer i dag som en god blokkade for ferdsel, og den fantastiske bygningsmassen bør åpnes opp. Hva som skjer med gamle Munchmuseet blir spennende å følge, men vi tror også på at «Sirkustomta» ved Botanisk hage tåler mer liv enn en midlertidig idrettshall.
De store mulighetene i bydel Gamle Oslo geleides av veldig mange milliarder som investeres av private eiendomsutviklere og det offentlige. Dersom Oslo kommune og vår oppdragsgiver Statsbygg jobber godt sammen, er det håp om at bydel Gamle Oslo kan gå fra å bli assosiert med utfordringer til å bli det mest ressurssterke området i hele Kongeriket.
Meninger / Debatt
Av Rasmus Reinvang
Meninger / Debatt
Av Sven Erik Svendsen
Meninger / Debatt
Av James Stove Lorentzen
Meninger / Debatt
Av Ole Knagenhjelm Lysne
Meninger / Debatt
Av Even Bakken
Meninger / Debatt
Av Bengt Carlson og Kyrre Sundal