Trondheims kommuneplan og Nordre avlastningsvei – motsetninger eller fullt samsvar?

Enkelt å gjøre noe brukbart

Det hadde vært så enkelt å gjøre noe brukbart og attraktivt for Trondheims innbyggere på denne cirka fem kilometer lange strandstrekningen som ikke er preget av inngrep for motorisert trafikk. Det er lett å visualisere et sammenhengende grøntområde med flere muligheter for bading og sjørelaterte aktiviteter, noen restauranter, og et sammenhengende bybilde som en harmonisk forlengelse av bybildet i Midtbyen.

Hvis Miljøpakken ble tatt på alvor på en måte som tvang flere til å sykle, gå og la bilen stå hjemme, kunne dette kanskje vært en reell mulighet. Samtidig er denne strandstrekningen kanskje den eneste måten å binde sammen trafikkbevegelsen i byen uten å kjøre gjennom Midtbyen. Veien benyttes i dag i stor grad av innbyggere på Byåsen som pendler til og fra jobb.

Historie og bakgrunn

Brattøra og Brattørkaia, bydelene og områdene som forbinder Skansen med Nyhavna, lå helt under vann i middelalderen. Som følge av landheving og mudring har disse bydelene vokst frem, og i 1878 startet oppfyllingen ved Brattøra.

Området var opprinnelig en sandøy ved Nidelvens utløp mot dagens jernbanestasjon. Det var byingeniør Carl Adolf Dahl som startet mudringen for å ta området i bruk til jernbanestasjon og havneområde. Med dette ble jernbanestasjonen flyttet fra Kalvskinnet til Brattøra, og en brygge ble anlagt etter tysk modell i nærheten av jernbanestasjonen.

Dette var altså et initiativ fra byingeniøren på midten av 1800-tallet som fastsatte områdets profil og bruksområde. Bakgrunnen for at jernbanestasjonen og jernbanen ble lagt ved sjøen var å forenkle handel og varetransport.

Ved besøk på Brattøra og Brattørkaia er det likevel ikke jernbanen eller jernbanetrafikken som forstyrrer bybildet mest, men bilveien. Den delen av riksvei 706 som ligger nord for Midtbyen – “Nordre avlastningsvei”. Denne avlastningsveien ble bygget for å avlaste Ila og Midtbyen for gjennomgangstrafikk.

Reguleringsplanen for Nordre avlastningsvei ble vedtatt i 2003, og i 2004 startet anleggsarbeidet med vei, gang- og sykkelvei. I 2010 åpnet Nordre avlastningsvei – hele strekningen er en 8,5 meter bred vei med to felt. Etter veiens åpning har det vist seg at årsdøgntrafikken tilsvarer en firefelts vei. Det er altså relativt nylig at denne veistrekningen ble planlagt og gjennomført.

Gjennomføringen

Nordre avlastningsvei er ikke bare «en vei på bakken», men inkluderer også tunnel og bro. Pirbrua forbinder den nordlige delen av veien med prosjektet E6 Trondheim–Stjørdal, mens Skansenløpstunnelen (505 meter) befinner seg omtrent midt på strekningen.

En del av prosjektet med avlastningsveien er et kunstig friområde på Brattøra, noe som kanskje bidro til å overbevise skeptikere eller hjelpe beslutningstakere med å rettferdiggjøre prosjektet. Trondheim mangler gode friområder mot sjøen i de sentrale bydelene.

Skepsis fra beboere i området

Beboere i Ilsvika, som allerede var rammet av omfattende støyproblemer fra Steinberget-tunnelen, var på forhånd skeptiske til Nordre avlastningsvei. Her ble rundt 130 boenheter plassert rett ved tunnelåpningen, som ble beskrevet som en «høyttaler» for trafikkstøy.

«Vi er svært skeptiske til det som skjer ved åpningen av veien. Vi overtar støyen som i dag finnes i sentrum, og vi spør oss selv om alt dette er gjennomtenkt. Dessuten frykter vi kaos fordi veiene fremstår som altfor små. Allerede i dag er det kaos for vogntog i området når det er mye trafikk».

Statens vegvesen var klar over støyproblematikken i forbindelse med byggingen:

«Dette er ikke overraskende. Støy fra tunnelen vil naturligvis komme ut, og områder rett ved tunnelåpningen vil derfor være utsatt».

Kommunens saksbehandling og veiens forhold til kommuneplanens arealdel

Kommuneplanens samfunnsdel 2012–2024 har som mål at Trondheim skal være en bærekraftig by der det skal være enkelt å leve miljøvennlig. Byutvikling basert på fortetting og omforming skal gi mindre transportbehov, bedre utnyttelse av eksisterende infrastruktur og mulighet til å velge miljøvennlige transportmidler.

Planområdet er ikke tilrettelagt for rekreasjon, og byrommet oppfattes i dag som et areal der biltrafikken har hovedprioritet. En uttalelse fra Statens vegvesen i 2007 hevder at byggingen av Nordre avlastningsvei ikke har tilrettelagt for kollektivtrafikk, men snarere hindret den, da trafikkmengden har økt etter veiens realisering.

Nordre avlastningsvei bidrar altså ikke til å forbedre trafikkbildet i seg selv, bortsett fra å forenkle gjennomkjøring med bil på utvalgte steder. Etter at veien ble bygget, har man sett at ikke flere, men kanskje færre velger buss, ettersom bilens muligheter har blitt styrket.

På den ene siden er det lett å argumentere for at Nordre avlastningsvei er et godt tiltak for byen –
den leder motortrafikken bort fra de sentrale delene og transporterer folk fra Byåsen til Nyhavna eller Lademoen raskt og trygt.

På den andre siden plasserer den en gjennomfartsvei med store mengder motortrafikk rett mellom Midtbyen og fjorden. I tillegg virker veien motstridende til målene i kommunens arealplaner. Er Trondheim stor nok til å trenge en ringveisfunksjon? Må biltrafikken ledes på det som kunne vært byens beste tomter eller et fellesgode, jf. §1-8 i plan- og bygningsloven?

Det kan være verdt å tenke på at det finnes mange andre byer av samme størrelse, beliggende ved sjøen, som klarer seg uten en ringvei. Hvis Trondheim må ha en ringveisfunksjon, kunne den ikke vært plassert sør, øst og vest for byen i stedet for å konkurrere med potensialet til arealene mot fjorden?

Dette er kanskje ikke tiden eller stedet for å kritisere byingeniøren på midten av 1800-tallet, men det er fortsatt interessant å spørre seg hvorfor veien ligger der den gjør i dag. I tillegg finnes det en kaldbad- og badstuinstitusjon på utsiden av veien. Det er åpenbart for de badende og badstuebrukerne at veien skaper en enormt forstyrrende og på sikt helsefarlig støy. Jeg våger å påstå at dette ikke er nødvendig.

Det er klart man må være rimelig og forstå at vi trenger transportmuligheter som folk ønsker å bruke. Men nettopp her ligger grunnproblemet.