Meninger / Debatt
Tusen takk, Maisam Mahdi!
Av Jeremy Williams
Tverrfaglige team gir innovasjon
Godt hjulpet av nye coworking-konsepter er vi vitne til hotellifisering av kontormarkedet. Parallelt med dette hjemliggjøres hotellene. Også boligutviklingen endrer karakter.
Av Trond Ramsøskar
Godt hjulpet av nye coworking-konsepter er vi vitne til hotellifisering av kontormarkedet. Parallelt med dette hjemliggjøres hotellene. Også boligutviklingen endrer karakter.
Av Trond Ramsøskar
Trond Ramsøskar er interiørarkitekt MNIL i Monn interiørarkitekter.
Foto: Gry Traaen
Der det tidligere var klare skiller, ser vi nå en glidende overgang mellom fagområder. Grensene viskes ut, og spennende nye konsepter vokser frem. For bransjen som helhet betyr dette økte krav til allsidighet. Vi må tenke bredt fremfor å være rettet mot ett enkelt segment, enten det er kontorinnredning, boligutvikling eller noe annet.
Selskaper som velger å arbeide bredt, utvikler en helt spesiell faglig innsikt med stor overføringsverdi mellom delområdene i porteføljen. Interiørarkitektene, på sin side, opparbeider tverrfaglig kompetanse som andre ikke har. Innfallsvinkelen til oppdragene blir en annen enn spesialistens. De klarer å forene det beste fra flere verdener.
Hos Monn arbeider vi aktivt for å bryte ned grenser. Vi erfarer at det er i skjæringspunktet mellom hotell, kontor og boligutvikling at nyskaping oppstår. Prosjektteam med bred og ulik kompetanse blir rett og slett spennende verksteder for innovasjon.
Grunnfilosofien vår samsvarer med virkeligheten vi arbeider i: Utgangspunktet er at gode rom skal være møteplasser og rammer for samhandling mellom mennesker. Vår jobb er å tilrettelegge for funksjonalitet og trivsel, og det sier seg egentlig selv at overgangen mellom ulike typer oppdrag ikke er skarp.
Sluttbrukeren er som regel både boligeier, arbeidstaker og hotellgjest, alt avhengig av kontekst. Han skifter neppe preferanser ved å gå fra den ene rollen til den andre.
La meg illustrere med noen eksempler:
1. Kontor er ikke lenger bare kontor
Går vi et par tiår tilbake, dreide kontorinnredning seg i hovedsak om funksjon og ergonomi. Slik er det ikke lenger. I dag kreves det grunnleggende forståelse av bedriftens virksomhet og arbeidsprosesser. Hensynet til samhandling og sosialt fellesskap er dessuten viktigere enn tidligere. Kompetanse på kontorinnredning alene er dermed ikke lenger tilstrekkelig.
Hotellifisering
Å inkludere hotellkompetanse i kontorprosjekter fører til at konseptet får en helt annen karakter. Dette gjelder spesielt utforming av inngangsparti og lobby, sosiale soner og personalrestaurant, men det er også mye å hente mht. logistikk, skilting og så videre.
Hotellenes fellesområder som lobby og konferanseavdeling er en åpenbar inspirasjonskilde. Det skyldes at få bransjer har så strenge krav til fleksibilitet som hotellene har. I løpet av en vanlig arbeidsdag betjener de flere oppdragsgivere i samme lokale – alle med ulike forventninger til møteromsoppsett, servering, servicetjenester og så videre.
Det er innlysende at en kontorsektor preget av høy endringstakt har mye å lære av profesjonell hotelldrift. Mange coworking-konsepter går under navnet kontorhotell. Det er ikke tilfeldig.
Hjemliggjøring
Jeg har lenge erfart at bakgrunn fra innredning av privatboliger er et pluss når man arbeider med næringsbygg. I noen virksomheter skal lokalene ha et formelt preg, i andre bedrifter skal det være mer intimt og hjemlig. Felles for alle er likevel ønsket om å utvikle et trivselsskapende fysisk arbeidsmiljø med en lun og hyggelig atmosfære.
Dette er blitt stadig viktigere fordi mange tilbringer mye tid på jobb og ønsker at arbeidsplassen skal være ramme også for samvær med kolleger.
Hjemliggjøringens virkemidler er naturligvis de samme som benyttes i boligene: belysning, tekstiler, varierte sitteplasser, dekorelementer, vegetasjon og en fargepalett som passer bedriften og medarbeiderne.
Eksempel på hotellifisering: Den sosiale sonen er utformet som en lounge med blant annet varierte sittemøbler, duse farger, utstrakt bruk av tekstiler og en lun, innbydende atmosfære (Monn for Aquaship).
Foto: Dag Sandven2. Boligutviklingen har endret karakter
Store, standardiserte boligprosjekter erstattes gradvis av prosjekter med en identitet som appellerer til en tydelig definert målgruppen. Finsegmentering er nødvendig for at produktet skal treffe i markedet, og boligbrukerkompetanse fra privatmarkedet har derfor stor relevans for boligutviklerne.
Grunnkunnskap om privatboliger
Kunnskap om boligkundene er ferskvare, preferansene skifter raskt, og det er avgjørende å forstå hva som rører seg på mikronivå. Eksempelvis er walk-in-closet i nye boligprosjekter et resultat av etterspørsel i markedet.
Planløsninger som fanger opp måten vi lever på i dag, fleksible løsninger som kan endres og riktig interiørkonsept er noen av temaene som boligprosjektet står og faller med. Det er på innsiden vi bor, og førstehåndskompetanse er helt nødvendig.
Hotellifisering
Også for boligutviklerne er hotellene en sentral inspirasjonskilde. Det gjelder spesielt fellesarealer som tidligere ikke har vært høyt prioritert i nye boligprosjekter. Det er i fellesarealene folk møtes, og det er der førsteinntrykket skapes.
Dagens boligkjøpere forventer et gjennomgående interiørkonsept, og skal boligprosjektet få en tydelig identitet, må denne være merkbar allerede ved hovedinngangsdøren.
I mange nyboligprosjekter legges det opp til såkalte delemeter. Det betyr at arealet i boenhetene kan reduseres fordi enkelte behov dekkes gjennom fellesfasiliteter, for eksempel et fleksibelt lokale som kan brukes til selskaper, barnebursdag, hjemmekontor osv. Igjen er vi tilbake ved løsninger fra en av de mest omstillingsvante av alle næringer.
Når arealet i leilighetene krymper, må praktiske behov dekkes på et begrenset areal. Hotellene er gode på smarte, kompakte løsninger som egner seg i private hjem, spesielt når det gjelder oppbevaringsplass. Tenkningen passer som hånd i hanske for boligutviklerne.
Eksempel på hotellifisering: Inngangspartiet er en enkel lobby med varierte sitteplasser, lunende gardiner og grønne vekster. En møteplass for utvikling av godt naboskap (Monn for Nytorvet boligpark, Gjøvik).
Foto: KINDKonklusjon
Alle interiørarkitekter har samme grunnkompetanse, men det er i tverrfaglige miljøer vi ser mest utvikling – både for medarbeidere og kunder. Medarbeidere får bred erfaring, utfordrende prosjekter og en variert hverdag. Kundene får løsninger av høyere kvalitet, mer nytenkning og prosjekter med tydeligere identitet.
Kort sagt: Tverrfaglige team er ikke bare en styrke – de er selve innovasjonsmotoren i bransjen vår. Hvordan kan byggherrer og boligutviklere dra nytte av dette perspektivet?
