Meninger / Debatt
– Arkitektur skal være et speilbilde av oss som samfunn, og et samfunn i utvikling trenger variasjon
Av Nancy Jøssang
Unnskyld for hundeanalogien!
Til de som følte seg støtt av hundeanalogien min: unnskyld. Dere trenger ikke lese videre.
Av Magnus Ravlo Stokke
Til de som følte seg støtt av hundeanalogien min: unnskyld. Dere trenger ikke lese videre.
Av Magnus Ravlo Stokke
Magnus Ravlo Stokke er student ved AHO og driver podkasten Arkitektpodden.
Foto: byAkselEmbla Eskilt Hagalisletto trekker frem min sammenlikning mellom hunder og hvordan arkitekturopprøret oppfører seg når hun maner til å møtes til diskusjon om estetikk, folkehelse og bærekraft med saklige argumenter.
Først og fremst til de som følte seg støtt av hundeanalogien: unnskyld. Dere trenger ikke lese videre.
Så til saken:
I likhet med de fleste hunder på «Fra Bølle til Bestevenn», så kan Arkitekturopprørerne tre triks:
1) 99,9999999% av alle i Norge foretrekker tradisjonelle bygg ifølge en undersøkelse. Det er vel bl.a. derfor Operaen og Deichman i Bjørvika ikke har noe besøk?
2) Forskning fra Sussman og Hollander viser gjennom avansert teknologi fra tidlig 2000-tall, eye tracking, at vi unngår å se på blanke fasader. Derfor er ornamenterte bygg inspirert av Paris på 1880-tallet løsningen på hvordan vi bygger for fremtiden.
3) Mennesket har behov for nærhet med naturen, derfor er det fint med bygg som ligner på natur. På samme måte som gitar-hytta til Kurt Nilsen er fint for en som liker gitarmusikk.
Videre skriver hun at «klassisk arkitektur i sin natur er naturlig» mens modernismen er svært unaturlig, fordi den er vanskelig å lese og at den beste formen for bærekraft er å bygge noe vi ønsker å bevare.
(Vi lar begrepene «klassisk arkitektur» og «modernisme» ligge akkurat nå – i og med at både Embla og jeg vet at det er en upresis klassifisering og referanse til arkitekturhistorien).
La oss begynne med hennes siste poeng om bærekraft: Helt enig!
Da sjefen i Statsbygg, Harald Nikolaisen, var gjest i podkasten min, sa han at vi ikke bare skal bygge mindre, men målet er at vi i 2050 ikke skal bygge noe nytt i det hele tatt! Det er ikke snaut fra Norges største oppdragsgiver.
Og det helt sentrale i å få til dette, er evnen til å bruke de eksisterende bygningene på en ny måte. Da må man bruke moderne teknologi, materialer, former og tilpasninger.
Man kan rett og slett ikke lenger gjøre som Haussmann gjorde i Paris, eller som reguleringsplanen for Roma som ny hovedstad i nyetablerte Italia på slutten av 1800-tallet gjorde: hvor man rev alt som sto i veien og bygde en ny, flott by i klassisk stil.
Vi må ta alle de ræva byggene vi har og transformere disse til å dekke de behovene vi har i fremtiden. For eksempel må vi helt sikkert bygge om et parkeringshus til et eldresenter, og da er det sabla løye å slippe å få det til å se ut som en renessannse-villa i tillegg.
Så til de andre punktene:
1) Ja, alle liker klassiske bygg på Frogner og sånn. Da er vi enige om dét og kan gå løs på de viktige oppgavene: Lage bærekraftig arkitektur for i dag og fremtiden. OK?
2) Å lage monotone glassfasader som øker vind, voldtekt og visuell monotonitet (de tre V-ene) er ikke et felles, konspiratorisk mål blant arkitekter utdannet etter 1910. De fleste etterstreber gode fasader som fungerer godt i sine omgivelser.
3) Det er sikkert flott med hus som ligner på natur, men jeg er nok heller forkjemper for ekte natur i omgivelsene våre. Det var bl.a. derfor Hovinbekken vant Oslo bys arkitekturpris: Natur mellom byggene. For meg slår det et bygg som ligner på et epletre.
Jeg vil svært gjerne møtes for en diskusjon om estetikk, folkehelse og bærekraft. Faktisk så har jeg invitert Saher Sourouri til podkasten min på onsdag denne uken hvor vi skal diskutere dette. Og om en uke får jeg besøk av en av studentene fra NTNU som har konvertert til klassisk arkitektur for å diskutere det samme.
Så jeg foreslår at dere i mellomtiden tar fjærpennen fatt og skriver ned noen punkter dere ønsker å diskutere med meg.
Jeg er sitter klar og logrer med halen!
