Meninger / Debatt
Hva betyr egentlig «områdeutnyttelse»?
Av Rasmus Reinvang
Et nytt kapittel skal skrives i historien om Ullevål sykehus. Denne fortellingen handler om 120 års sykehusdrift, helse og omsorg, liv og død. Den handler også om en skattkiste av muligheter for fremtiden, der sykehusområdet skal transformeres til en helt ny bydel i Oslo.
LINK arkitektur har på oppdrag fra Oslo universitetssykehus utforsket muligheter for etterbruk av området. Gjennom vårt prosjekt ønsker vi å invitere til en meningsfull diskusjon om hva Ullevål kan bli fremtiden.
Samtidig ønsker vi å vise hvordan stedet kan åpne seg mot resten av byen og fylles med mennesker, frodig bynatur, nye boliger og et mangfoldig tilbud for alle Oslos beboere.
Sykehusområdet er rikt på historie, grønnstrukturer og karaktergivende bygg fra ulike perioder. Området preges av et relativt stramt bebyggelsemønster som i hovedsak følger geometriske prinsipper som ble fastlagt da «Ullevolds Lazaret for Difteri-, Skarlagensfeber- og Koppepatienter» ble etablert i 1887.
En bærende ide for sykehusdriften var at pasientene skulle eksponeres for frisk luft i naturskjønne omgivelser. Deler av sykehusområdet er med årene blitt tett bebygd med nye funksjoner tilpasset moderne sykehusdrift, mens andre deler har bevart mye av sin opprinnelige park-karakter.
Bebyggelsen har ulike stilarter og store skalavariasjoner. Det er mange nyklassisistiske teglbygg. Byggenes tilstand varierer. Gjenbruk og vern er et sentralt tema i den videre prosessen. Store deler av eksisterende infrastruktur kan gjenbrukes.
Innimellom bygningene er det et mangfold av små og store plassrom. Plassrommene spiller sammen med de naturskjønne parkområdene og den historiske bebyggelsen. Tilsammen utgjør dette et utrolig spennende og inspirerende rammeverk for fremtidig utvikling. Stedet bugner av arkitektoniske muligheter.
Vi foreslår to strategiske hovedgrep for å åpne opp og binde sammen det historiske rammeverket på Ullevål:
Åpne opp - invitere inn: Ullevål må bli en integrert del av Oslo. I mulighetsstudien foreslår vi å åpne opp området for myke trafikanter gjennom en tydelig hovedakse som strekker seg gjennom hele området på langs. «Aktivitetsaksen» følger en sekvens av helt unike byrom fra Tårnbygget i sør, gjennom Sentralparken, Økonomikvartalet og Museumshagen til en ny Aktivtetsplass i nord. Gjennom Aktivitetsaksen opplever man hele områdets tidsdybde. Midt i aktivitetsaksen ligger Økonomikvartalet med sine særegne, småkoselige industribygg, Dette kan bli det nye hjertet i bydelen med torghandel, scener, events og et deilig bakeri.
Binde sammen – skape liv: På tvers av området forslår vi «Den grønne aksen» som binder det eksisterende parkområdet i Museumshagen sammen med nordre gravlund i sør og den frodige hagebyen i nord. Den grønne aksen skaper goder turveier i det grønne, med sanselige opplevelser og pusterom. I tillegg til den estetiske opplevelsen av bynatur vil den grønne aksen ha stor betydning for biodiversitet.
Som en skjult skatt ligger Bislettbekken i rør under området dag. Vi har foreslått å åpne bekkeløpet slik at vannet kan få lov til å sildre gjennom området som en klukkende blå kilde. Vi vet hvor sunt det er å kunne hvile blikket på vann og trær. Bekkeløpet følger Den grønne aksen inn i Museumshagen før bekken dreier inn i Aktivitetsaksen og ledes mot Tårnkvartalet og hovedinngangen. På den måten kan man følge vannets naturlige vei gjennom hele området.
Ullevål har god kollektivdekning og er lite støyutsatt. De grønne parkarealene ligger der som en underutnyttet ressurs for nye beboere og besøkende fra hele Oslo. Området er unikt som et stort, utbyggbart areal rett på ring 2. Med Oslos boligkrise som bakteppe gir det god mening å utforske stedets muligheter som ny boligbydel. Potensialet er formidabelt, også med tanke på å gjenbruke store deler av den historiske bebyggelsen.
Innenfor den store helheten ønsker vi å tilrettelegge for trivelige nabolag, hvor man er helt «hjemmebane». Felleskapsløsninger, delingskultur og inkludering er tydelige målsetninger. Området bør utvikles med en differensiert utnyttelsesgrad.
I mulighetsstudien har vi, blant annet, vist en tett-lav kvartalsstruktur med romslige felles gårdsrom. Vi integrerer store deler av eksisterende bebyggelse i disse kvartalene. Vi vet at denne kvartalsstrukturen er svært fleksibel og kan egne seg godt for mange ulike boformer. På Ullevål er det god plass til mange nye beboere og et sterkt og inkluderende mangfold.
Vi er helt overbevist om at Ullevål har helt spesielle forutsetninger for å bli en svært vellykket boligbydel. Vi håper at Oslos politikere ser det samme potensialet som oss.
Ullevåls fremtid er en åpen bok. Nye kapitler i stedets historie skal bygge videre på Ullevåls tydelige identitet. Mye skal bevares, mye skal endres. Fortid og fremtid skal gå hand i hånd.
For å gi fortellingen om Nye Ullevål innhold og retning er man avhengig av mange stemmer, en rik idemyldring. Områdets utvikling bør engasjere bredt. Hva ønsker Oslos beboere på Ullevål når sykehusdriften flyttes? Hvordan kan ulike fagmiljøer bidra til en konstruktiv diskusjon?
Utvikling av Ullevål vil skje over et langt tidsrom. Området må fylles med aktiviteter og folk. Man bør for all del unngå en tom spøkelsesby. Deler av området er allerede modent for utbygging. Andre deler er svært velegnet for midlertidig bruk, kulturformål og arrangementer/events. En tydelig hovedmålsetning bør være å ta stedet i bruk, gjerne fra dag 1.
Med mulighetsstudien for Ullevål ønsker vi å invitere til en god dialog om sykehusområdets fremtid. Vi håper å skape et bredt engasjement. Vi ser fantastiske muligheter i området.
Meninger / Debatt
Av Rasmus Reinvang
Meninger / Debatt
Av Sven Erik Svendsen
Meninger / Debatt
Av James Stove Lorentzen
Meninger / Debatt
Av Ole Knagenhjelm Lysne
Meninger / Debatt
Av Even Bakken
Meninger / Debatt
Av Bengt Carlson og Kyrre Sundal