Meninger / Debatt
Oslos autoritære byutvikling i høyden
Av Anders Moen Hagalisletto
Den som vil skape noe nytt, må våge å bryte ut av det uniforme fellesskapet, skriver interiørarkitekt Nicole Emblem.
Den som vil skape noe nytt, må våge å bryte ut av det uniforme fellesskapet, skriver interiørarkitekt Nicole Emblem.
Det hender at jeg leser noe som setter i gang skikkelige tankeprosesser. Sist det skjedde var da oljefondsjef Nikolai Tangen delte en artikkel av Alex Murrell om hvor likt vi tenker og oppfører oss. Den trigget meg.
I artikkelen The age of average, viser Murrell at likhet er det rådende idealet. Konklusjonen hans er at interiørene i boliger, kaffebarer og restauranter ser like ut. Det gjør også bygningene der vi bor og jobber. Bilene vi kjører, fargene og logoene deres skiller seg ikke fra hverandre. Vi ser ut og kler oss på samme måte. Filmer, bøker, videospill, merkevarer, annonser og slagord ser alle like ut.
Alex Murrell anbefaler oss å gå våre egne veier. «When the world zigs. Zag!», oppfordrer han.
Ved å være modige nok til å være annerledes, kan vi skape hjem som gir oss glede, inspirasjon og stolthet.
Hvorfor er dette så interessant? Etter mitt syn bør synspunktene være en øyeåpner for flere enn meg. Murrell synliggjør på en glimrende måte at de fleste går i takt, selv om de tror at de følger sin egen smak. Det betyr at vi bør se kritisk på de kreative prosessene våre. Den som vil skape noe nytt, må våge å bryte ut av det uniforme fellesskapet.
Å søke tilhørighet ligger dypt i oss mennesker. Vi blir påvirket av hverandre, og det er naturlig å ville være en del av en gruppe eller å følge strømmen. De fleste liker ikke å ta sjanser, men den som ønsker et resultat med særpreg, ulikt det gjennomsnittlige, er nødt til å komme seg ut av komfortsonen. Det kan oppleves som utfordrende å gå på tvers av det som betraktes som normalt eller allment akseptert, men muligheten for å uttrykke sin egenart og skape noe unikt ligger nettopp her.
Ved å være åpen for nye perspektiver og tilnærmingsmåter, ved å eksperimentere og tenke utenfor boksen kan vi flytte grenser. Det gjelder på alle områder: arbeidsmetoder, originale kunstverk, personlige interiører eller banebrytende vitenskapelige oppdagelser.
Et grått, hvitt eller beige hjem klarer de fleste av oss å skape, men er det slik vi egentlig vil ha det? Hvor ofte undertrykker vi ikke tanker som «Det hadde vært gøy å…», «Tenk om jeg kunne…» eller «Kanskje jeg skulle prøve….»? Vi må slutte med denne selvsensuren.
Det kan føles naturlig å søke trygghet i det kjente, spesielt i turbulente tider, men vi må erkjenne at det er når vi bryter ut av etablerte mønstre at kreativiteten blomstrer. Det er slik innovasjon oppstår. Ved å være modige nok til å være annerledes, kan vi skape hjem som gir oss glede, inspirasjon og stolthet.
Når et interiør er forutsigbart, pent, ryddig og «korrekt», mister vi eventyret som ligger i å utforske det ukjente og oppleve noe nytt. Min egen drøm er å lage interiører som er spennende uten å være trendy allemannseie. Når gjester begeistres og interiøret blir tema i samtalen, får jeg massevis av energi.
Et hjem er vellykket når disse kravene er innfridd:
– Det skal ha sjel og personlighet, det vil si at det skal vekke gode følelser hos dem som bor der. De skal trives i boligen – hva naboer og venner mener, har mindre betydning (dette sier egentlig seg selv, men jeg tror ikke alle har høy nok bevissthet om det).
– Interiøret må ha en rød tråd og være gjennomtenkt. Helheten skal fungere og må passe til alle aktiviteter som skal foregå der. En familie som er glad i musikk og klassiske instrumenter vil for eksempel stille andre krav til et godt hjem enn en aktiv idrettsfamilie. Der den ene behøver øvingsrom og lydtetting, trenger den andre smørebod og mulighet for vask av store mengder treningstøy.
– Interiøret må stå seg over tid. Det må ikke være slik at man går fort lei og starter å pusse opp på nytt. Materialer av god kvalitet er avgjørende, men like viktig er en personlig, selvvalgt stil. Sørger man for det, står interiøret til det er utslitt.
Mitt råd er å bygge hjemmet opp rundt denne kunnskapen. Da vil du erfare at stolthet, samhold, felles historie og referansepunkter blir resultatet. Det gir mye energi og økt trivsel. På individnivå er poenget dette: Tenk gjennom hva som gjør din familie spesiell og hva som vil få dere til å glede dere over boligen deres.
Skal du få det til, må du bruke ditt eget kompass i stedet for å følge strømmen. Du må ut av komfortsonen og våge å stå mot trender og synspunkter fra folk rundt deg.
Når verden går én vei, våg å velge en annen. For som Alex Murrell sier: «When the world zigs. Zag!»
Meninger / Debatt
Av Anders Moen Hagalisletto
Meninger / Debatt
Av Even Bakken
Meninger / Debatt
Av Øystein Aurlien
Meninger / Debatt
Av Tobine Rasmussen, Hans Karsten Myhre og Pieter Paul Furnée
Meninger / Debatt
Av Ørjan Tynkkynen
Meninger / Debatt
Av Hans Jacob Hansteen