Vern gjennom aktiv bruk – et argument for «Right to the Surface»

Byforsker Sabina Androns konsept om «Right to the Surface», en videreutvikling av Henri Lefebvres «Right to the City», tilbyr nettopp et slikt radikalt alternativ. «Right to the Surface» argumenterer for at overflater skal fungere som rom for kreativt uttrykk, tilgjengelige for alle uavhengig av tilhørighet, klasse eller kjønn:

«The Right to the Surface er en rett til appropriasjon og bruk, uavhengig av eiendomsrett og sertifikater: dens autoritet ligger i delte urbane erfaringer og sosialt fellesskap».

Enten det er innendørs eller utendørs, er prinsippet det samme: Å gi slipp på kontrollen over estetiske prosesser lar rom utvikle seg organisk, noe som fremmer kreativitet, engasjement og en delt følelse av eierskap. Denne tilknytningen gjør det vanskeligere å fortrenge lokalmiljø fra sine steder.

Street Art Oslo anvender denne teorien ved å integrere gatekunst og graffiti i bredere diskusjoner om visuell kunst, arkitektur, psykologi, sosiologi og utdanning. Gjennom samarbeid med institusjoner som OsloMet og Den Kulturelle Skolesekken gir vårt utdanningsprogram deltakerne muligheten til å engasjere seg i og forme sine omgivelser.

For eksempel, i vårt prosjekt på Holtet Videregående Skole i fjor, deltok elever og ansatte i workshops der veggene ble forvandlet til lerretter for kreativt uttrykk. Dette skapte stolthet og tilhørighet, selv mens skolen stod overfor nedleggelse.

Midlertidig, vannbasert maling gjorde det mulig for deltakerne å eksperimentere fritt. Det verste som kan skje, er at du maler noe du aldri vil lage igjen – og så kan du bare male over det. Denne tilnærmingen utfordrer formelle stedsutviklingsprosesser og gir individer og grupper mulighet til å forme sine omgivelser. 

Ved å omfavne «Right to the Surface» kan vi skape inkluderende miljøer som pulserer med brukernes kollektive ånd. Dette er vårt håp for Gamle Munchmuseet og andre tilsvarende bygg.