Vern gjennom aktiv bruk – et argument for «Right to the Surface»

Overflater skal fungere som rom for kreativt uttrykk, tilgjengelige for alle uavhengig av tilhørighet, klasse eller kjønn.

Av James Finucane og Hanne Ugelstad

Overflater skal fungere som rom for kreativt uttrykk, tilgjengelige for alle uavhengig av tilhørighet, klasse eller kjønn.

Av James Finucane og Hanne Ugelstad
James Finucane_Hanne Ugelstad_Street Art Oslo

Hanne Ugelstad (t.v.) og James Finucane i Street Art Oslo.

Foto: Alex Asensi
>

I 2024 tilbrakte Street Art Oslo ett år på Gamle Munchmuseet. Bygningen, som tidligere huset Edvard Munchs ikoniske verk, er blitt et prøveprosjekt for gjenbruk og transformasjon. Med over 20 organisasjoner og et dynamisk offentlig program har museet i dag utviklet seg til et flerbrukshus forankret i Tøyen-nabolaget.

I november 2023 skrev arkitekt Elora Brahmachari et innlegg i tidsskriftet Arkitektur om at Oslo kommunes midlertidige løsning for Gamle Munchmuseet burde bli permanent. Brahmachari påpekte også at selv om det er positivt med midlertidige aktiviteter rundt om i byen, fører de ofte ikke til permanente løsninger.

I tilfellet Gamle Munchmuseet gir bygningens kulturelle historie og Munchs vedvarende tilstedeværelse den en aura av ærbødighet, men disse kvalitetene kan også gjøre transformasjon og kollektivt eierskap vanskeligere.

Dette er en kjent utfordring i stedutviklingsprosesser og peker på behovet for en mer fleksibel tilnærming til kulturminneforvaltning.

>

Byforsker Sabina Androns konsept om «Right to the Surface», en videreutvikling av Henri Lefebvres «Right to the City», tilbyr nettopp et slikt radikalt alternativ. «Right to the Surface» argumenterer for at overflater skal fungere som rom for kreativt uttrykk, tilgjengelige for alle uavhengig av tilhørighet, klasse eller kjønn:

«The Right to the Surface er en rett til appropriasjon og bruk, uavhengig av eiendomsrett og sertifikater: dens autoritet ligger i delte urbane erfaringer og sosialt fellesskap».

Enten det er innendørs eller utendørs, er prinsippet det samme: Å gi slipp på kontrollen over estetiske prosesser lar rom utvikle seg organisk, noe som fremmer kreativitet, engasjement og en delt følelse av eierskap. Denne tilknytningen gjør det vanskeligere å fortrenge lokalmiljø fra sine steder.

Gatekunst Holtet VGS

I Street Art Oslo sitt prosjekt på Holtet Videregående Skole i fjor, deltok elever og ansatte i workshops der veggene ble forvandlet til lerretter for kreativt uttrykk.

Foto: Hanne Ugelstad
Gatekunst Holtet VGS

Fra Holtet VGS.

Foto: Hanne Ugelstad

Street Art Oslo anvender denne teorien ved å integrere gatekunst og graffiti i bredere diskusjoner om visuell kunst, arkitektur, psykologi, sosiologi og utdanning. Gjennom samarbeid med institusjoner som OsloMet og Den Kulturelle Skolesekken gir vårt utdanningsprogram deltakerne muligheten til å engasjere seg i og forme sine omgivelser.

For eksempel, i vårt prosjekt på Holtet Videregående Skole i fjor, deltok elever og ansatte i workshops der veggene ble forvandlet til lerretter for kreativt uttrykk. Dette skapte stolthet og tilhørighet, selv mens skolen stod overfor nedleggelse.

Midlertidig, vannbasert maling gjorde det mulig for deltakerne å eksperimentere fritt. Det verste som kan skje, er at du maler noe du aldri vil lage igjen – og så kan du bare male over det. Denne tilnærmingen utfordrer formelle stedsutviklingsprosesser og gir individer og grupper mulighet til å forme sine omgivelser. 

Ved å omfavne «Right to the Surface» kan vi skape inkluderende miljøer som pulserer med brukernes kollektive ånd. Dette er vårt håp for Gamle Munchmuseet og andre tilsvarende bygg.

>
>
>