Vi er glad du fortsetter å rope varsko, Per Rygh

Vi synes også det er problematisk at siste setning på Doffins kunngjøringsside er endret til «Løsningsforslag for byggetrinn 2 blir byggherre sin eiendom og benyttes for grunnlag for en ny konkurranse ifm. byggetrinn 2». 

At arkitekter mister rettigheter og prosjekter blir hakket opp mellom kontrakter er en svært dårlig tendens. Men jeg får forsøke å forklare at det i akkurat dette tilfelle ikke er så ille. Vi får gå litt inn i detaljene:

Denne setningen om eiendomsrett finnes ikke i selve tilbudsgrunnlaget – og det er det dokumentet som vi har gått grundig gjennom. Der fikk vi «eiendomsrett» ut og erstattet med «bruksrett» i tidligere versjoner. I tilbudsforespørselen som er kunngjort så er disse ordene fjernet helt, og prosessen er i stedet beskrevet slik:

«Det leverte materialet for byggetrinn 2 skal kun utvikles der det har betydning for byggetrinn1.» og videre «Utførelse av byggetrinn 2 vil først bli gjennomført når oppdragsgiver har tatt endelig stilling til dette. Det vil bli gjennomført en egen konkurranse for byggetrinn 2 når den kommer til gjennomføring ca. 2040-2043.»

Vi spilte inn og diskuterte i flere runder med oppdragsgiver at det er problematisk at byggetrinn 2 holdes utenfor anskaffelsen. Men vi ga oss, for vi ser også at usikkerheten rundt tidshorisonten for prosjektet gjør det vanskelig å opprettholde i en og samme kontrakt. Det er 20 år til at det kanskje skal bygges et byggetrinn 2!

Det er ikke så lenge til i et bærekraftsperspektiv, men hvor mye endrer seg ikke på 20 år i sykehjemstjenestene? Kommer det inn en annen pasientgruppe? Trenger vi andre type rom? Nye kvalitetskrav? Tegner vi fortsatt sykehjem? Hvor er robotteknologien kommet? Og så videre.

Oppdragsgiver har behov for å se en løsning på byggetrinn 1 som ivaretar mulighet for et eventuelt byggetrinn 2 – uten at man da må rive deler av byggetrinn 1 – om 20 år. Men de vil ikke låse seg til et usikkert prosjekt som ligger langt frem i tid. Det er forståelig.

Konkurranselandskapet er fullt av «vilde problemer» som danskene kaller det: Hver gang du tror du har løst en knute, får du ti til. Men vi sover altså ikke på disse knutene, vi forsøker å gå løs på det hele.

Vi er stort sett tre fagrådgivere som holder på med konkurranser hos NAL. Vi bistår med konkurransegjennomføring, følger opp dårlige anskaffelser som blir utlyst hver dag og gjør prosjekter som skal gi kompetanseløft av offentlige bestillere i hele Norge.

Hvor mange heltidsansatte lobbyister har ikke byggenæringen? For hvert møte arkitektorganisasjonene har med politikere, har byggenæringa ti. Maktforholdet er skeivt – og det påvirker alt fra hvordan anskaffelser utformes til hvem som faktisk får jobbene.

Gjennom arbeidet vårt med anbudskonkurranser – altså andre konkurranseformer enn rene plan- og designkonkurranser – får NAL innsikt i hvordan disse prosessene fungerer, og mulighet til å påvirke dem. Målet er mer åpne rammer, slik at også mindre og lokale arkitektkontorer kan søke og bli valgt.

Vi jobber for å gjøre søknadskriteriene mer åpne: At referanseprosjekter kan være lengre tilbake i tid, både realiserte og ikke-realiserte, og ikke nødvendigvis «like» den utlyste oppgaven.

Men i pris- og designkonkurranser hjelper dette lite om arkitektene ikke er knyttet til entreprenører med store økonomiske muskler. Ved formålsbygg av en viss størrelse er det entreprenørens størrelse som avgjør hvem som får sitte ved bordet – oppdragsgiver tør ikke velge mindre aktører. De store entreprenørene samarbeider gjerne med de store konsulentfirmaene, som igjen kan presse prisene.

Resultatet er at lokale og mellomstore kontorer forsvinner. Det er en sakte død vi er vitne til – og det er disse knutene vi i NAL forsøker å løse opp.

Derfor jobber vi i NAL mye med anskaffelser i alle format for tiden, og jobber med å øke den arkitektfaglige kompetansen hos offentlige bestillere. I første ledd er dette å få ferdig flere veiledere hvor løsningsforslaget er i fokus. Fortsatt er det bare en veileder som ligger ute, men det kommer flere.

Veilederen for pris- og designkonkurranser er gjort i samarbeid med Arkitektbedriftene i Norge og er nesten ferdig. Vi er nødt til å gå hardere inn i hele anskaffelseslandskapet, og ikke bare holde oss innenfor arkitektkonkurranser (plan- og designkonkurranser) lenger.

Den rene arkitektkonkurransen er marginalisert, og vi (NAL) må jobbe for å få flere typer konkurranser med løsningsforslag, som denne – at de er honorert og begrenset i omfang, bedre rammeavtaler, forenkling av vurderingskriterier, redusere favorisering av kun de store konsulentselskapene, osv.

Jeg er glad du fortsetter å rope varsko, Per Rygh, og jeg skulle ønske det var flere av våre medlemmer som også roper ut hver gang det er en dårlig anskaffelse som utlyses – for vi har ikke sjans til å gå inn i alle, selv i våken tilstand