Vi må ha dialog i byggesaksprosessen

Vi trenger ikke flere regler og forbud, men større åpenhet og positivitet. Jeg etterlyser en holdningsendring fra Bærum kommune, skriver sivilarkitekt Rune Ramfelt.

Av Rune Ramfelt

Vi trenger ikke flere regler og forbud, men større åpenhet og positivitet. Jeg etterlyser en holdningsendring fra Bærum kommune, skriver sivilarkitekt Rune Ramfelt.

Av Rune Ramfelt

Sivilarkitekt Rune Ramfelt er arkitektfaglig leder i A38 Arkitekter.

Foto: A38 Arkitekter

Både bygningssjef Alexander Hexeberg Dahl og leder av planutvalget Elisabeth H. Gjølme velger å ikke kommentere hva som var mitt hovedanliggende i intervjuene med Hexeberg og undertegnede i Budstikka i begynnelsen av juli, nemlig Bærum kommunes byggesaksavdelings uvilje mot å avholde dialogmøter med profesjonelle arkitekter som driver næringsvirksomhet i Bærum kommune.

Jeg klaget ikke over saksbehandlingstiden, men på størrelsen på gebyrene. At statsforvalteren har sett på gebyrene, fritar ikke Bærum kommune fra å bruke eget skjønn på størrelsen av gebyrene for å få behandlet byggesøknader i Bærum.

Det er selvfølgelig positivt å høre at saksbehandlingstiden er blitt redusert det siste året, men dersom denne tidsbesparelsen skyldes at byggesaksavdelingen ikke har brukt tid på dialog med arkitekter og de som ønsker å bygge i kommunen, mener jeg dette er en svært negativt.

Vi har opplevd en lite positiv respons når vi ringer byggesaksavdelings veiledningstelefon, hvor vi ofte ikke får svar på konkrete spørsmål fordi telefonen enten er betjent av personer uten tilstrekkelig kunnskap/erfaring eller at de mener vi som profesjonelle aktører burde vite svaret selv.

I stedet for forhåndskonferanse har kommunen i lengere tid anbefalt å benytte tjenesten «eiendomsforespørsel», men her opplever vi igjen at vi kun får oppsummert gjeldende regler, og ikke den dialogen som vi etterlyser.

Som et veletablert arkitektkontor kjenner vi selvfølgelig lovverket, men det er ofte rom for tolkning, som det er mest kostnadseffektivt å avklare i et dialogmøte. Vi opplever at kommunens motvilje mot dialog gradvis har tiltatt de siste årene og vi finner dette sterkt frustrerende både for oss og våre oppdragsgivere som må betale for tidsbruken og manglende avklaringer.

Jeg oppfatter at både Hexeberg og Gjølme mener at dersom man får avslag på en byggesøknad uten dialog eller forutgående varsel, kan dette kun repareres med en helt ny og kostbar rammesøknad uten at man har fått anledning til å diskutere hvilke alternative løsninger som kommunen vil kunne akseptere. Dette mener jeg er en byråkratisk, lite hensiktsmessig og unødig kostbar prosess – i hvert fall for søker.

Vår erfaring er at man ved intensivt arbeide fra oppdragsgiver og arkitekt og gjerne med bistand fra dyktige advokater, vil planutvalget ofte snu byggesaksavdelings negative innstilling, både i 30 meters beltet mot sjø, på søknader om takterrasser og takform. Dette er selvfølgelig positivt for de som har ressurser til å argumentere og fremme sine saker for planutvalget, men dette er kostbart.

Det er mange som ikke har økonomi til å gå gjennom en slik prosess og da kan det fort oppleves som noe annet en likebehandling. Kanskje byggesaksavdelingen burde legge større vekt på hva planutvalget har dispensert på i lignende saker tidligere, for å spare tid og penger for både kommunen og tiltakshaver.

Jeg mener at 20-40 siders korrespondanse og ditto timeforbruk lett kan erstattes med en times møte mellom arkitekt og de ansvarlige i byggesaksavdelingen. Gjølme ønsker åpenhet, forutsigbarhet og likebehandling i byggesaker, men det er ingen byggesaker som er like og jeg er sikker på at man vil komme raskere frem til gode løsninger og med langt lavere kostnader, gjennom dialog og positive holdninger.

Plan-og bygningsloven er en Ja-lov og skal praktiseres i henhold til dette prinsipp. Vi trenger ikke flere regler og forbud, men større åpenhet og positivitet. Jeg etterlyser en holdningsendring fra Bærum kommune.