Vi må snakke om Hovinbyen: Elefanten i rommet er en papirtiger

Hva og hvor er Hovinbyen?

Hovinbyen er et nytt navn på en geografisk avgrensning som berører flere bydeler og områder i nedre del av Groruddalen. Dette inkluderer flere titusener av arbeidsplasser og beboere.

Hovinbyen er sammensatt og består av helt ulike typer delbydeler og områder. Transportsystemet er komplekst og domineres av et byregionalt system av innfartsårer med store motorveier og jernbaneanlegg.

De eksisterende næringsområdene i Hovinbyen er utpekt som «vekstområder» for Oslo. Navnet Hovinbyen er ny oppfinnelse som kom med den nye planen.

Påstand 1: Strategisk plan for Hovinbyen er ikke særlig strategisk

Strategisk plan for Hovinbyen er hele tiden omtalt som «plan», men er verken en formell arealplan eller en egentlig strategi som beskriver veien for å nå et mål. Den er imidlertid et politisk vedtatt dokument på 194 sider som har som formål å styre hvordan Hovinbyen skal utvikles. I tillegg styres utviklingen av Hovinbyen av kommuneplanen og rundt 10 andre planer for delområder.

Størsteparten av plandokumentet består av beskrivelser av forskjellige «byplangrep», der idealbildet for Hovinbyen er å bli «bymessig» og få kvartalsstruktur. Grepene inneholder bla. «akser», «nettverk» og «tyngdepunkt» med mange undertema og detaljerte målsettinger. Veldig mye er gjentakelser fra det som står i de ulike VPOR’ene.

Bare en liten del av plandokumentet beskriver «prosess og gjennomføring». Denne delen er underutviklet i forhold til alle målsettingene.

Påstand 2: Strategisk plan for Hovinbyen er unødvendig

Arbeidet med Strategisk plan for Hovinbyen startet for ca. 10 år siden. I løpet av planleggingen har delområdene fortsatt å utvikle seg organisk på egne premisser og en stor del allerede ferdig utbygget, kanskje så mye som 30-40%. «Hovinbyen» tar form før planen iverksettes.

Strategisk plan for Hovinbyen har ikke har styrt denne utbyggingen i nevneverdig grad. Det vi ser i dag hadde blitt likt også uten planen, for de fleste føringene ligger i allerede eksiterende plandokumenter. Hovinbyen har klart å utvikle seg uten denne planen. Den gjør det hele bare mer komplisert og uoversiktlig.

Dilemmaet er at planarbeidet i sin tid ble igangsatt for å ta igjen utviklingen på bakken, men den har hele tiden løpt etter virkeligheten. Når planen nå er vedtatt og skal realiseres, er den på noen områder både forbigått og utdatert.

Påstand 3: Strategisk plan for Hovinbyen representerer ingen «grønn» byutvikling

Planen er ikke forankret i lokale behov eller lokale fysiske forhold. Planen er basert på toppstyrte «byplangrep» med idealer fra en gammel tid med helt andre strukturelle og økonomiske forutsetninger enn dagens.

Den legger til grunn at det aller meste av eksisterende virksomheter flytter bort og bebyggelsen i transformasjonsområdene rives. Rivning er ikke formulert som egen forutsetning, men både framtidsbildet som skal oppnås og det som faktisk bygges viser dette. De siste 10 årene har det skjedd et paradigmeskifte når det gjelder bevaring av bygg, primært pga bærekraft og klimahensyn. De mest bærekraftige byggene er allerede bygget! Eksisterende bygninger ivaretar også lokal og historisk forankring og gir identitet.

Idealbildet som skal oppnås i den nye Hovinbyen er den «bymessige», tette og finmaskede kvartalsbyen. Planen lover «bymessige akser» og en «grønn ring» rundt Økern uten å problematisere at «Hovinbyen» er motorveienes og rundkjøringenes trafikk- og formverden.

For å avbøte trafikkbelastningen for nye boliger legges det opp til bygging av lite bymessige motorveitunneler (Manglerudtunnel) som i all hovedsak medfører mer kapasitet og mer biltrafikk, slik Ring 3 mellom Økern og Sinsen allerede er et eksempel på. For ordens skyld må det nevnes at disse motorveitunnelene har sitt utspring i tidligere andre planer, men de demonstrerer problemstillingen.

Strategisk plan for Hovinbyen lover en ambisiøs satsing på kollektivtrafikk med bla. helt nye T-bane og trikkelinjer. Ingenting er i nærheten av å være påbegynt.  Det mangler transport-, teknisk-, grønn- og sosial infrastruktur på alle kanter, samtidig som det bygges boliger i stor skala. Dette er bla. også påpekt i et brev de involverte bydelsdirektørene sendte til Plan- og bygningsetaten 10.10.2022.

Ting skjer i feil rekkefølge. Mens målene er mange, mangler prioriteringer og gjennomføringsverktøy. Under «Prosess og gjennomføring» er det planlagte infrastrukturtiltak omtalt, som f.eks. trikk, som skal være ferdig innen 2025, dvs om 3 måneder. Det viser at Strategisk plan for Hovinbyen er lite forpliktende, allerede utdatert, og slettes ikke «grønn».

Påstand 4: Den grønne ringen i Strategisk plan for Hovinbyen er plangrafikk og effektmakeri

Planen er å bygge en ca. 8km lang grønn ring rundt Økern. Den grønne ringen kan beskrives som den strategiske planens signatur. Mens det meste andre i planen ivaretas i andre planer, er Den grønne ringen et unikt produkt av planen. Det er også denne mange husker først, når planen nevnes.

Hensikten er god. Man ønsker å gjøre noen eksisterende forbindelser grønnere og binde dem sammen med allerede eksisterende grøntområder, og på denne måten utnytte eksisterende ressurser. Man kan allerede sykle ringen i dag uten at den er grønn alle steder. En slik strategi kunne blitt et fint grønt nettverk basert på de naturlige forutsetningene. Hvorfor man reduserer og tvinger det hele til å bli en lukket ring rundt Økern er pussig.  

Denne linjen vil aldri oppleves som noen ring og trolig heller ikke brukes som ring. I realiteten er landskapet, transportsystemet og områdene innenfor Hovinbyen på ingen måte monosentrisk orienterte rundt Økern, og slettes ikke Hovin, som har gitt hele planområdet navn. Det er snarere et nettverk av likeverdige områder og knutepunkter i ulik skala. På samme måte trykker ikke skoen i ring.

På tysk finnes et ordtak som sier «når arkitekten ikke kommer på noe tegner han en sirkel» («wenn der Architekt nichts weiß malt er einen Kreis»). Ringen har en plangrafisk og symbolsk effekt ved å markere den enorme planens mono-sentriske men fiktive midtpunkt.

Påstand 5: Den generiske boligbyen «Hovinbyen» blir ingen snakkis

Det lagt inn svært høye boligtall i Hovinbyen og disse øker underveis. Boliger dominerer planens innhold og begrunnelse. Når det kommer til andre funksjoner innen næring, kultur, helse, utdanning osv. er planen mer diffus utover å dekke dagligdags behov for nye beboere. Det er overraskende at planen ikke har tydeligere strategier på dette området. Det kunne ha ledet til en konkret lokaliseringspolitikk.

Dette illustrerer at planen i dag mangler et konsept eller visjon som peker ut en retning for hvor Oslo vil, og som evner å skape begeistring. Noen har tatt til orde for å flytte store statlige kulturinstitusjoner til Hovinbyen for fylle dette innholdsmessige tomrommet og samtidig akselerere utbyggingen. Men hvilken strategisk rolle Hovinbyen skal ha for Oslo, utover å dekke boligbehovet, er helt uklart.

Slik det er i dag, ser framtidsbildet i de fleste transformasjonsområdene ut som den generiske boligbyen fra 2020-tallet, der alt ser ganske likt ut. Det er ikke et sted man drar på studietur til eller en destinasjon man snakker om. Det er klart, alt er ikke ferdig og mye annet skal komme, men det som står fast er at det meste av dagens bebyggelse i utviklingsområdene rives. Det er tabula rasa i stor skala som gjelder framfor ekte transformasjon over tid.

Det finnes unntak som Kabelgata, men det er temmelig lite i dette svære området som er fullspekket av verdifulle bygg og andre klenodier. Infrastrukturen er del av denne konteksten.

Muligheten for å sette en ny dagsorden for det genuine ved stedets mangfoldige egenart og særegne historie forspilles ved det utdaterte rivingsprinsippet og fremmedgjørende byplanidealet planen bygger på.

Slipp tigeren løs!

Hovedprinsippet må være å styre hva som er viktig på overordnet nivå. Områdeutviklingene styres gjennom stedstilpassede VPORer.

Prioritering av teknisk-, grønn-, sosial- og kulturell infrastruktur må stå øverst. Spesielt bør transportinfrastruktur få mer oppmerksomhet. Dropp unødvendige tiltak som "grønn ring" og akser, og fokuser heller på konkrete lokale løsninger, basert på stedlige forutsetninger og utfordringer. Intensivér dialog med staten om å få på plass statlig infrastruktur som er nødvendig for Hovinbyens utvikling. Statens rolle er sentral for å løse større transport- og infrastrukturbehov.

Aktiver herlighetsverdiene. La eksiterende kontekst i mye større grad være premissleverandør for utformingen, heller enn at alt skal bli «bymessige». Eksisterende strukturer kan utfordre kreativiteten både på innhold og utseende. I stedet for å rive store deler av den eksisterende bebyggelsen, bør bevaring, gjenbruk og transformasjon egentlig stå øverst. Dette vil styrke områdets identitet og lokale forankring, samtidig som det gir en merverdi som både beboere og arkitekter vil sette pris på.

Et gammelt bygg mellom alt det nye som bygges, gir glede og dybde til opplevelsene. Ved siden av bærekraftaspektet, kan disse gamle og rare bygningene tilføre identitet og tilby lokale herlighetsverdier. Herlighetsverdier er noe som er etterspurt i Hovinbyen. Det eksisterer fortsatt mye som det ikke er for sent å bevare og bygge videre på.

Gi dagens beboere og næringsdrivende større innflytelse i utviklingen. La lokalsamfunnene styre mer av utviklingen, og skap en bottom-up-tilnærming som gir mer mangfold og bærekraftige løsninger. Noen områder kan fungere som testområder for nye bo- og arbeidsformer uten strenge reguleringer. Utviklingen bør baseres seg på det som allerede eksisterer i området.

Målet kan ikke være å utvikle Hovinbyen som en malplassert kopi av indre by. Det bør skapes en ny fortelling som tar utgangspunkt i områdets unike forutsetninger.