– Åpn bekkene, bad i elva og god sommer, skriver Rainer Stange

Av Rainer Stange

Rainer Stange er professor i landskapsarkitektur Institutt for Urbanisme og landskap ved AHO og partner i Bokemo.

Foto: Privat

Etter tidenes rekordkalde og lange vinter med 37 kuldegrader i januar, kom mai kom med tørke og rekordvarme med 25-30 grader hver eneste dag og 0 millimeter nedbør i ukevis. Meteorologisk institutt skriver: «Mai endte 4,0 grader over normalen, som er en tangering av den rekordvarme mai i 2018. Nord og vest i Sør-Norge var varmest med 7 grader over normalen.»

Vår- og forsommerblomstringa var over i rekordfart. Det var brune plener i mai. Og nå i juni bøtter det ned med regn, og det flommer over i gatene. Klimaeksperter i Aftenposten skriver at de +1,5 gradene vi lissom skulle klare å begrense klimaendringene til, selvfølgelig allerede er passert. Så hva kan vi gjøre?

Vi har en del blågrønne verktøy vi kan bruke for å laga byene våre levelige. Gjennom de siste 200 åra har vi lagt bekker og elver i rør. Det var kanskje forståelig, siden vi sendte ut urensa kloakk og alt annet vi ville kvitte oss med, rett ut i elva. De siste 50 åra har samfunnet gjort en stor innsats for å forbedre vannkvaliteten ved at vi stort sett har fått separert kloakk fra overvann.

EUs vannforskrift fra år 2000 har satt fortgang i prosessen med at vi skal ha friske vassdrag. Vanndirektivet «gjelder for alt overflatevann- elver, bekker, innsjøer, kystvann og grunnvann. Målet er at alle vannforekomster (elver, bekker, innsjøer, kystvann og grunnvann) skal ha god eller svært god, kjemisk og økologisk tilstand innen 2021.»

Som landskapsarkitekt er dette gull. Nedgravde bekker og elver er det første jeg ser etter når vi setter i gang med et prosjekt. Og hvis det ikke er noen bekk, lager jeg et vassdrag av å samle regnvann fra tak og harde flater, siden hvert vassdrag starter med én regndråpe.

Fra rynke til smilehull

Parkene befinner seg på de geomorfologiske ekstremitetene i landskapet, som på åser, nes, øyer og langs vassdrag. Det går en blå tråd gjennom hagekunstens og landskapsarkitekturens historie. Det er ikke noe ordentlig park uten ekte vann.

Akerselva miljøpark er resultatet av over 100 års målretta arbeid med å skape den forurensa industrielva til en 10 km lang elvepark fra det glitrende Maridalsvannet i intakt kulturlandskap gjennom den tetteste murbyen på Grünerløkka til Oslofjorden, som i seg sjøl er en eneste stor fjordpark. Det er åtte andre bekker og elver i Oslo, som hver har sin karakter, og som hver har sin organisasjon gjennom Oslo elveforum.

Samtidas landskapsarkitektur

Landskapsarkitekter fra hele landet holder på med bekkeåpninger:

– Ett av de første i vårt århundre var Ilabekken i Trondheim, som har skapt en helt ny forbindelse med dramatiske stryk og fossefall mellom Byåsen og Trondheimsfjorden.

– En sidearm til elva Figgjo har skapt en parkstruktur på den tidligere parkeringsplassen til den gamle stasjonsbyen Ålgård i Rogaland. Vinner av Statens pris for byggkvalitet 2019.

– Hovinbekken er det 21. århundres store parkprosjekt i Oslo, ved at Hovinbekken blei redda i siste minutt gjennom PBE og VAVs plan om at denne tidligere kloakkbekken skulle danne det bærende element på Ensjø; fra bilby til boligby.

Jeg var sjøl prosjekteringsleder bak forslaget i 2001, og tenkte at hva jeg sjøl foreslo med bekkeåpning var science fiction. Er det mulig å få livet tilbake gjennom en såkalt økosystemreparasjon i det som var asfalt, biler og skur som dominerte på Ensjø? Nå, etter 25 år med prosjektering og bygging, er helt utrulig hva som har skjedd etter bekkeåpninga; fra bekkelukking til bekkeklukking. Åpning av Hovinbekken og parkene langs den rundt har mottatt et prisdryss: Oslo bys arkitekturpris 2015 og 2023; Norges beste byrom 2016; og Årets grønne park 2019.

– Akkurat nå jobber vi med en ny bekkepark i bygdebyen Revetal, som er i ferd med å bli en ordentlig, ny by i innlands-Vestfold. Revetalbekken skal få hovedrollen som et 600 m langt blågrønt parksystem inn i framtida.

De syv herlighetsfaktorene

Gjennom over 40 års arbeid med bekkeparkene, så har jeg utforma de 7 herlighetsfaktorer, som følger med bekkeåpningene:

TERRENG: Vassdraga beskriver topografien og er landskapets logikk. Det store fallet mellom skogen og fjorden gjør at det er mange fossefall i Norge. Det er bare å følge bakken ned til fjorden, så kommer vi fram til en by.

VANN: Det reine vannets magiske effekt i med vannspeil og vannfall skaper de vakreste situasjoner. Vannet tiltrekker seg liv hele døgnet, hele året.

FASADER: Langs vassdraga i byggesonen, kan det i realitetene bygges mange kilometer med fasader. Oslo Elveforum skriver: «Langs vassdrag i byggesonen tillates ikke nye tiltak i en sone på minimum 20 meter fra vannkant for hovedvassdrag og dammer, og minimum 12 meter fra vannkant for sidevassdrag.»

DET GRØNNE: Det må plantes et hierarki av kortreist grønt; urter, busker og trær for å lage grønne korridorer for alt som lever mellom fjorden og skogen. På grunn av at elveparkene at Oslo har for eksempel Norges største artsmangfold.

TURVEIER: Langs de nyåpna vassdraga anlegges det turveier for å skape snarveier fra bydel til bydel. Turveiene er bra for folkehelsa. De Lillos synger: «Lille Oslo er en egen planet / Alle gatene er forskjellige land / Hvert strøk en verdensdel».

LYS: På turveiene er det er det belysning for å lage trygge byrom i den mørke årstida.

BENKER: Møbleringsplan skaper mange steder å være.

Bekke- og elveparkene er Norges bidrag til verdenslandskapsarkitekturen. Her er vi helt på hjemmebane: alle vil at ungene skal leke i en bekk og alle vil at det skal være bekkeørret i vassdraga våre. Elveparken danner blågrønne strukturer gjennom byggesonen. Vassdraga slipper kaldlufta ut om vinteren og gjør det svalere på sommeren. Dette er parksystemer som holder i tusenvis av år.

Åpn bekkene, bad i elva og god sommer!