Airbnb-arkitekturen – boliger som ikke er hjem

Airbnb reduserer boligen til en ren transaksjon. Vi trenger ikke lenger at det er noen verdi i selve arkitekturen siden vi ikke skal benytte den selv, den skal bare gi mest mulig avkasting, skriver Elin Delmar.

Av Elin Delmar

Elin Delmar er master i arkitektur hos Asplan Viak i Tromsø, og medlem av Arkitekturs spaltistkorps.

Foto: privat

Et hus i gaten der jeg bor i Tromsø er akkurat blitt solgt. Naboen gikk bort for å si hei til de nye eierne, og for å ønske velkommen til nabolaget. «Nei, vi skal leie ut hele huset på Airbnb» var svaret han fikk. Det var ingen grunn for de nye huseierne å bli kjent med noen naboer. De var en bedrift som kjøpte huset for korttidsutleie, de skulle uansett ikke bo der.

På tur med hunden stopper vi og snakker med en annen nabo. «Vi flytter hjem til foreldrene hele vinteren og leier ut huset på Airbnb. Like greit det, så kan vi betale av huslånet». Enda noen færre å hilse på i gaten. Enda et hus til gaper tomt mellom gjestene som passerer innom i noen dager og siden drar.

Lenger ned, i samme, korte gate, er tre nye hus satt opp på kun noen måneder. De ligger ute på Airbnb for 7000 kr/natten. De nærmeste naboene står oppgitt og ser på husene mens de måker, og når vi passerer hører vi dem si «Det her har jeg ikke lyst på! Jeg skal begynne å gå naken på kjøkkenet, sånn at de blir for ubekvemme med å se mot huset mitt hele tiden».

De vil ha folk som bor i gate som, akkurat som dem, har den gaten som et hjem. Ikke føle seg sett på av temporære gjester.

Bare et hakk lenger bort fra oss, har bygginga av et nytt boligkompleks startet. Det som var annonsert som familieboliger, ble denne uken presentert som korttidsutleie på et møte med nærmeste naboer. De gikk ut i avisen i protest – hva nå?

Det som skulle være nye naboer, folk som var i gatene og som fikk hilst på morgen, blir under radaren byttet til noe som mest ligner på et hotell?

Jeg føler det samme. Jeg orker ikke å si hei til dem som jeg møter i trappa i vårt lille sameie lenger, eller de som står ute og røyker på vår parkering. Det vil uansett være noen nye der om tre dager. Det som tidligere var et møte med en nabo, er byttet ut til et uinteressert møte mellom Airbnb-gjester og en beboer som savner hvordan det var før.

Det er delte meninger om denne utviklingen. De som tjener på det er veldig positive, og de som ikke gjør det savner noe som nå er borte. Kommunens innstilling reflekterer samfunnets splittede mening, og selv hvis de ville gjøre noe med det så mangler de verktøy og ressurser. De har rett og slett ikke kapasitet eller mulighet å følge opp hvor mange folk som faktisk leier ut eller hvordan reguleringsplaner opprettholdes.

Så per nå får markedet vokse ukontrollert.

Det finnes flere åpenbare baksider med eksplosjonen av Airbnb som vi er kjent med siden tidligere. Boligprisene skyter til skyene. Det blir bare vanskeligere å komme seg inn i boligmarkedet, og konkurransen om de små leilighetene er plutselig enorm. Det som ville vært godt egnet førstegangskjøpere er nå også en god innvestering for noen som ønsker en ekstra innkomst fra korttidsutleie.

Leiemarkedet er også ekstremt presset. Det meldes nesten daglig i lokalavisen om at folk i Tromsø ikke finner seg bolig, og kommunen sliter dem og med å husere folk. Det finnes ikke nok med folk som vil leie ut på langtidsmarkedet. Lønnsomheten er ikke i nærheten så god som med Airbnb. Husk at man kan leie ut småhus for 7000 kroner natten!

Effekten det vil ha på utviklingen av boligarkitektur og nabolag begynner vi å se først nå. Airbnb-enhetene presenterer en ny typologi, som gir lite kvalitet til omgivelsen. Det er boliger som ikke er hjem.

Den pågående kampen mot kjip, stygg, dårlig og lavkvalitativ boligbygging fikk plutselig en ny verste fiende. Nå har vi virkelig ingen grunn til å bygge bedre. Hvorfor skal vi bygge med gode materialer, med gode bokvaliteter og planlegge for muligheten til å bo i en bolig lenge, gjennom flere livsskjeder, hvis det egentlig bare er folk som bor der i 3-4 dager? Det er jo bortkastede ressurser! Inn med det absolutt enkleste og mest standardiserte, døde kvadrat og manglende fellesområder.

Det er uansett ikke hjem vi bygger. Nå kan vi like greit bygge hotellrom som vi kamuflerer som boliger. Vi bygger for å møte BAS-kravene til dem som har råd til å investere, og som kommer til å tjene godt på markedet. Vi trenger ikke lenger at det er fint, varmt, hyggelig og at hjemmet ditt kan vokse med deg. Nå trengs det bare at det går å ta fine bilder til annonsen din, og kanskje mulighet til å se noe nordlys fra en balkong.

Selv hvis det nå finnes enda mindre insentiv å bygge kvalitativt, blir effekten av utviklingen uansett at alt blir dyrere. Verdien stiger med markedets vokst. Vi som da ikke leier ut på korttidsmarkedet, vi straffes bare av økte boligpriser og dårligere kvalitet. Er det bare å krype til korset, og innse at kanskje vi også må leie ut for å ha råd til neste bolig?

Airbnb reduserer boligen til en ren transaksjon – vi trenger ikke lenger at det er noen verdi i selve arkitekturen siden vi ikke skal benytte den selv, den skal bare gi mest mulig avkasting.

På samfunnsbasis reduseres ikke behovet for gode boliger, men her skapes enda en god unnskyldning til å ikke lage dem. Men vi trenger gode boliger – og mange av dem. Vi trenger levende nabolag, sameier og borettslag og leilighetsbygg der folk hilser på hverandre, og passer på hverandre. Ikke halvtomme nabolag der beboerne føler seg presset vekk.

Jeg gleder meg til lavsesong, da folk flytter hjem igjen og livet kommer tilbake i gaten. Til når folk benytter sine boliger som hjem og ikke som en næringsvirksomhet.