– Arkitektene må ta tilbake den offentlige debatten, skriver Kyrre Sundal

Arkitekter tar bladet fra munnen

Den mest leste artikkelen på Arkitektur.no i 2023 handlet om nettopp dette: – Vi vil bare si, med forsiktig innestemme, at det som bygges er dritdårlig – Jensen & Skodvin.

Så temaet har klangbunn i lauget.

Men hvordan kan flere arkitekter bli med i det offentlige ordskifte? Jeg tror at noe av Arkitekturopprørets vekst har kommet siden det har vært et vakuum som var lett å fylle. Ingen arkitekter skrev noe, ingen sa noe. Da kunne Arkitekturopprøret med sin kommunikasjonsform få solid gjennomslag for sitt syn. En arkitekt som hadde fulgt de etiske retningslinjene kunne ikke kommunisert på samme måte.

Den siste uken har debatten rundt utformingen av en ny oppgang til Tøyen T-banestasjon gått varm i kjølvannet av at Sporveien (tiltakshaver) ba Ruter komme med innspill til Sporveiens planforslag. Innspillet ble skrevet av arkitekt og fagsjef i Ruter, Ola Skar.

Dette innspillet ble av Arkitekturopprøret sett på som at «arkitekter i maktposisjon forsøker å tvinge sin smak på befolkningen». Debatten raste på Facebook-sidene til Arkitekturopprøret, hvor de blant annet skrev et åpent brev til Bernt Reitan Jenssen, adm. dir. i Ruter.

I brevet skrev de blant annet «Vi etterspør ditt personlige engasjement i saken, og oppfordrer på det sterkeste at Ruter støtter prosjektet slik det estetisk er utformet nå og gir overfor PBE og Sporveier uttrykk for at det er slik man ønsker at det skal bygges». Skar har påfølgende skrevet et åpent brev til Arkitekturopprøret, hvor han etterlyser «anstendighet og saklighet i arkitekturdebatten».

Saher Sourouri, talsperson i Arkitekturopprøret, svarte på Skars innlegg hvor han stilte spørsmålet «Er dette virkelig personangrep på deg?»

I kommentarfeltene til de ulike innleggene som Arkitekturopprøret har publisert på Facebook og Instagram står kommentarer som: «For en gangs skyld et vakkert bygg som folk liker. Skamløse arkitekter som Ola Skar bør holde seg langt unna planene, og heller ta seg en tur til Gaza med sine idéer», «Få denne mannen (fagsjefen) til helvette vekk!», «Vemmelig oppførsel fra denne Ola Skar personen. Rett og slett flaut at det går an å være så bakvendt og bitter».

Det er naturlig at Ruter gir innspill til utforming av en T-banestasjon, og de ble oppfordret til det av Sporveien. Og det er naturlig at fagsjefen er den som utarbeider dette innspillet. Noe annet ville være unaturlig. Og da, at Arkitekturopprøret velger et så sterkt personfokus i kritikken, fremfor å holde seg til sak, vil for mange fremstå nettopp som et personangrep.

Aftenposten har plukket opp saken, og arkitekt Stian Schjelderup har tatt til motmæle i kommentarfeltet: «Sjikane, uthenging og mobbing har jo blitt varemerket til AO hvis noen mener noe annet enn den 'eneste riktige retningen', som de selv vil definere. Da kan man ikke slenge rundt seg med begreper som "smakspoliti" eller "maktelite" om andre. Elefant i glasshus. Ellers er det bygget ganske ålreit.»

Her tror jeg vi begynner å nærme oss essensen i den nye måten arkitektur debatteres på. Arkitekter blir stadig hengt ut på nettet fordi de mener noe annet enn Arkitekturopprøret. Dette, i tillegg til tidligere nevnte grunner, er med på å begrense arkitekters ytringslyst.

Sosiale medier har demokratisert den offentlige debatten. Alle kan komme til ordet. Og med det følger ofte overforenklinger av komplekse problemstillinger. Kanskje det nå er et faglig og saklig vakuum som kan fylles av arkitektene.

For arkitektur er mer enn de ytterste fem centimeterne av et bygg. Det handler om skala, proporsjoner, materialer, detaljer og estetikk, for å nevne noe. I tillegg skal vi finne løsninger på klimakrisen med alt det innebærer.

Men hvis andre enn oss skal dele dette synspunktet, er vi nødt til å kommunisere det på en måte som gjør at folk skjønner – og i det hele tatt bryr seg om – det vi mener er viktig.

For Arkitekturopprøret har de siste årene kuppet arkitekturdebatten, mens vi har stått passive på sidelinjen og sett på. Det er på tide at arkitektene igjen tar eierskap til diskusjonene rundt arkitektur og det bygde miljø. På en faglig, saklig og lettfattelig måte.