Bolignød og tomme hus, sa du? Hvordan kan dette gå i hop?

Jo, vi tror vi har noe av svaret. Kanskje har vi til og med deler av løsningen, skriver Hanna Geiran.

Av Hanna Geiran

Jo, vi tror vi har noe av svaret. Kanskje har vi til og med deler av løsningen, skriver Hanna Geiran.

Av Hanna Geiran

Hanna Geiran er arkitekt og Norges riksantikvar.

Foto: Øyvind Aase Fluge

En fersk rapport fra Samfunnsøkonomisk Analyse for Husbanken melder om at det er litt over 200 000 tomme boliger i landet. Det er fantastisk at Husbanken har fått frem nytt kunnskapsgrunnlag på dette, fordi det beviser at ombrukspotensialet er enormt. Klarer samfunnet å ta tak, så sparer vi klimautslipp, byggekostnader og nye arealinngrep.

Mange av disse boliger er i distriktene, men overraskende mange er også i ganske sentrale strøk. Rapporten oppgir fraflytting, lange avstander, arveoppgjør og lave priser som ikke dekker salget som mulige årsaker til at boligene blir stående tomme i distriktene, ofte gjennom mange år. Faktagrunnlaget er dystert.

Vi kunne spurt oss om distriktene har et image-problem, om det ikke var for spesielt én ting: I årevis har småbruk tronet øverst på søkeordlista til Finn.no.

Det er drømmen om distriktet vi ser i søkeordlista, en drøm som får næring av umåtelig populære NRK-serier som Der ingen skulle tru at nokon kunne bu og Nytt liv i gamle hus. Drømmen om å redde et gammelt hus, å skape seg en ny tilværelse på landet får definitivt hjertene til å banke litt raskere hos mange.

I hvert fall nok til at de går inn på Finn etter å ha sett på serien.

Hva skal til for at folk tar steget videre? I flere år har vi hos Riksantikvaren støttet Fortidsminneforeningens fabelaktige prosjekt Lys i gamle hus. Prosjektet skal matche eiere med mulige nye beboere i seks utvalgte kommuner i distriktene, og hjelper og motiverer i prosessen.

Funnene fra prosjektet matcher nok godt med Husbankens rapport om årsakene til at hus blir stående tomme, men prosjektet har også funnet et viktig element til.

Følelser – både kjærlighet og skam, er en driver for at du blir sittende med ditt tomme hus. Ikke vil du helt gi slipp på slektas gamle sted gjennom salg, men samtidig kjenner du en klump i magen over at det er så altfor mye du skulle gjort med huset.

Så mange tiltak du kanskje verken har tid, råd eller krefter til å gjennomføre akkurat nå: Reparere tak, male, stadig vekk slå gresset, tette vinduer, ta tak i dreneringen, få bukt med musene i kjelleren, bytte en råtten bjelke, skifte sikringsskap og el-opplegg, forbedre isolasjonen, slipe gulvet … Folk kan bli litt slitne av å bare tenke på oppgavene.

Lys i gamle hus vet råd: Det handler om motivasjon, å dele praktisk kunnskap og støtte, et tilbud om en prosjektleder i kommunen som kan gi råd og hjelp. I likhet med tv-seriene viser prosjektet at det er mulig. Folk får det til, og for en god håndverker og en dyktig arkitekt som kan sitt ombrukspensum bør det være gode muligheter for oppdrag også.

Nå har regjeringen akkurat lansert et nytt verktøy for alle som er opptatt av bygder og byer og hvordan vi bor. Bevaringsstrategien for bygder og byers kulturmiljø er akkurat vedtatt, og målet «er å bevare og samtidig finne smarte langsiktige løysingar som gir nytt liv til kulturmiljø, og som skaper verdiar for framtida.»

Det handler om å løfte kulturmiljø i bygder og byer, og bidra med tiltak der behovene er størst. Strategien tar tak i temaet «Der vi bur», og jeg gleder meg til at vi skal være med på å løse utfordringen med tomme bygninger og boligmangel. Bruk er det beste vern, pleier vi å si hos Riksantikvaren. Kanskje ombruk av tomme bygninger også kan bli det beste for boligmarkedet.