Bygg motorveiene om til bygater!

Nylig hadde vi århundrets sjanse til å bygge Ring 1 om til ei vakker gate. Men i november i fjor gikk Statens vegvesen inn for fortsatt bymotorvei med en ny kostbar tunnel under Regjeringskvartalet til en byggesum på 3. mrd. kr.

Disse pengene burde Statens vegvesen heller ha brukt til å pusse opp Ring 1 til en grønn aveny for det 21. århundre, som takk for hard bruk og utnyttelse av byen gjennom over 40 år.

For når tettstedene og byene fortettes, skal veiene urbaniseres til ordentlige bygater på stedets og fotgjengernes premisser. Det har vært miljøgatenes mål fra 1990-tallet.

Men åssen ser det ut ved atkomstene til norske byer som Tønsberg eller Stavanger, Bergen eller Trondheim der samferdselsingeniørene har fått boltra seg?

Svaret er et osean av asfalt.

Planter på E6? Ja, det går an

Statens vegvesen er Norges største offentlige utbygger. De er eiere av riksvei- og motorveisystemet som dundrer gjennom byggesonen i byene våre. De har ressurser og kompetanse til å bygge nasjonale riksgater slik som på Carl Berners plass og Dronning Eufemias gate i Oslo, hvis de vil.

Oslo er hele Norges veikryss, og er ekstra hardt ramma av bilismen. By-motorveiene fra nord gjennom Groruddalen skaper en bilby ut av de de fire bydelene i ytre by.

Trondheimsveien er lettest å bygge om til en grønn aveny fra Hagan i Nittedal i nord og ned til «byporten» Sinsen.

Et større prosjekt er å bygge om selveste E-6, men hvorfor ikke? Vi kjenner til avenybyene i Barcelona, Paris og New York med store årsdøgntrafikk-tall. Og enda blomstrer bylivet på de brede, beplanta fortauene i den franske hovedstaden.

Ett av de mest kontroversielle og interessante prosjektene i Europa i dag er ombygginga av – la voie rapide – bymotorveien langs Seinen. En tidligere 13 km lang, ekstrem kjip motorvei, bygd delvis ut i Seinen og åpna i 1967 av president Georges Pompidou, avmotoriseres til sykkel og gange. Den er blitt hele byens møtested, spesielt for de unge, som kan nyte vann, himmel, sol og grønt helt gratis.

Paris’ borgemester Anne Hidalgo gjennom 10 år forteller at bilismen bare utgjør en parentes av byens 2000 årige historie. Fjerning av trafikken har delt publikum i to steile leire; dem som vil at det skal være enkelt og fort å kjøre gjennom byen, og dem som vil ha bilfri elvepromenade. Problemet som nå må løses er at mange av de 45.000 kjøretøy som før brukte bymotorveien, nå fyller opp avenyene, og byen drukner på ny i biltrafikk.

Oslo kan og bør avmotoriseres

Tilbake til Oslo: Finnes det en mellomting mellom bymotorveien og promenaden? I stedet for at det ligger et ubebygd, grått belte langs bymotorveiene, kunne en høymotorisert bygate skape ny byvekst langs de aller største arteriene i hovedstaden. Med 1 million i byggesonen fra Asker i sørvest til Lørenskog i nordøst og ned til Ski i sørøst er ikke Oslo så stor, sammenlignet med metropoler på over 10 millioner innbyggere.

Den nye Håkon den 5.s gate i Bjørvika har altfor mange bilfelt og høyre- og venstresvingelfelt og for smale fortau. Her burde det være en smal sak å fjerne ett felt i hver kjøreretning til fordel for brede sykkelfelt. Nå går sykkel og gange i blanda trafikk langs Middelaldervannspeilet, som er ubehagelig for de gående og irriterende for de syklende.

Men bare tenk på åssen vi ankommer fra sørvest på den fornemme Frognerstranda. Vi suser avgårde på en bilbane i minst 80 km/t, mens vi kunne ha cruisa fornemt gjennom på en vakker strandaveny i 30 km/t i blanda trafikk. Vi inviteres deretter til å kjøre inn fra motorveisystemet inn til Ring 1, som er utforma på 1980-tallet fullstendig på bilens premisser.

I Munkedamsveien har Statens Vegvesen for ikke lenge siden hogd den ene rekka med kastanjetrær for å få plass til rask sykkelvei. Det er åletrange, skandaløse fortausforhold og fire-fem kjørefelt uten et eneste grønt strå St. Olavs gate, mens bylivet og bykulturen visner med gråpapir i vinduene. Ring 1 fortsetter som Norges absolutt gråeste gate i den nitriste Schweigaards gate i slagskyggen av lavblokka til det gamle Postgirobygget.

Det er ikke bygningsmassen det er noe gærent med, det er mangel av kvalitet og grønt i det offentlige byrom.

Les mer om Arkitekturs spaltistkorps her.