– Hva ville Einar gjort? Dagens Ap-politikere må se til historien for å løse boligkrisen, skriver Kyrre Sundal

Bestefar Einar

Kanskje Jens og Jonas skulle begynne med en tur i snekkerboden til bestefar Einar på Tøyen for å finne noen verktøy som gjør vei i vellinga?

Eller bare for å feste. Ikke sånn partyparty, men bortfesting av tomter. Under byggeboomen etter andre verdenskrig bortfestet kommunene tomter til boligbyggelag. Ordningen med festetomter har vært omdiskutert. Men når man ser på hvor stor andel av kjøpesummen for en bolig tomten utgjør i sentrale strøk, kan det være man skal kikke på dette på nytt. Dette kunne redusert prisen på nyboliger på festet tomt med 15–20 prosent i dag.

Norgesbolig

I mange år var det Norge sist, eller NOR sist – Bane-, Equi- og Avinor. Nå har regjeringen stokket om og startet med Norgespris. Kanskje det neste kan være Norgesbolig? Man kunne opprettet et fond som gikk inn i boligprosjekter med visse kvaliteter, og støttekjøpte nok boliger til at prosjektene kunne sette i gang. 

Husbanken

Husbankens rolle i starten var å sikre at flest mulig fikk en bolig, og gjennom kvalitetskrav bedre standarden på boligene. I dag bidrar Husbanken til startlån for vanskeligstilte, bostøtte, og lån for å oppgradere og bygge miljøvennlige og tilgjengelige boliger. I år har Husbanken en låneramme på 29 milliarder. Av dette settes 2,1 milliarder av til lån til oppføring av studentboliger. Husbankens låneramme bør økes betraktelig, men også ses i sammenheng med Norgesbolig over.

Skattekompensasjon for transformasjon

Når man skal bygge mange nye boliger bør man samtidig fremme transformasjon fremfor nybygg. Norge er blitt et elbilland takket være rause ordninger for kundene med redusert/ingen moms. Oljeselskapene fikk en oljeskattepakke under covid da oljeprisen duppet nedom 20 dollar. For byggebransjen kan skattekompensasjon være et middel for å belønne de grønne prosjektene, som transformerer eksisterende bygg til ny bruk.

Eksperimentering

Foreningen Norske Boligutstillinger opererte på 1980-tallet for å fremme god og rasjonell boligbygging, og utprøve nye metoder og materialer, med tanke på fremtidens boliger. Gjennom årene har de tekniske kravene til boliger økt. Er tiden inne for en forenkling av teknisk forskrift? En måte å finne nye løsninger kan være å arrangere nye boligutstillinger som fremmer nye, bærekraftige måter å bygge på, og som samtidig er enklere og da kanskje billigere, enn det som er bransjestandard i dag.

Arkitekturpolitikk

Tidligere kommunalminister la arbeidet med ny arkitekturpolitikk på vent i fjor høst. Man må forvente at Stenseng tar opp igjen arbeidet. For skal man bygge 130.000 boliger innen 2030 må man også ha en tydelig politikk på feltet som handler om mer enn kvantitet. Hva slags steder ønsker man? Hvordan sikrer vi balansen mellom tomteutnyttelse og urbane kvaliteter? Hvordan skal bransjen bidra til å oppnå Parisavtalen? Hva slags boliger trenger vi nå og i fremtiden? Og ikke minst, hvordan sikrer vi god bokvalitet? Kanskje tiden er inne for en riksarkitekt som Miljøpartiet de grønne tar til orde for?

Og når dere først er i gang med å bedre det bygde miljø, kunne jo Ap også se til Danmark. RealDania, fondet som har bidratt til å realisere så mange gode prosjekter i Danmark, fyller 25 år i år. De startet med 10,5 milliarder DKK, som i dag er blitt til 26 milliarder. I løpet av denne tiden har fondet delt ut 23 milliarder til prosjekter. Fondet er med andre ord selvfinansierende, og driver med filantropi.

Dette løser ikke boligproduksjonen, men kan hjelpe kommunale prosjekter som sliter med å få endende til å møtes til å bygge med høy kvalitet.