– Kan man vedta arkitektonisk kvalitet, spør Kyrre Sundal

Jeg tror det er vanskelig, og kanskje ikke ønskelig, å lage en veileder som er for konkret på løsninger, og hvilken estetisk retning som skal være ledende fremover.

Av Kyrre Sundal

Jeg tror det er vanskelig, og kanskje ikke ønskelig, å lage en veileder som er for konkret på løsninger, og hvilken estetisk retning som skal være ledende fremover.

Av Kyrre Sundal

Kyrre Sundal, arkitekt og partner i Mad arkitekter.

Foto: privat

James Stove Lorentzen, byråd for byutvikling i Oslo, mener at arkitekturpolitikken anno 2020 er for overordnet og generell, og ikke gir klar nok veiledning for arkitektonisk kvalitet. Derfor har han sendt en bestilling til PBE om å lage en ny veileder for arkitektur som er spisset mot bygningers arkitektoniske kvaliteter.

Dagens byrådspartier var med å vedta arkitekturpolitikken i 2020. Under behandlingen av saken mente et mindretall, bestående av Høyre og Venstre, at «god arkitektur kan ikke vedtas gjennom stadig mer detaljerte offentlige regelverk».

Det var da, nå er nå.

Det kan virke som Høyre har mistet troen på at markedet fikser dette selv. Det trengs altså en mer detaljert, offentlig veileder for å få arkitekturen på rett spor.

«Denne veilederen skal legge føringer for den fysiske utformingen av byens bygninger og bidra til at det foretas gode estetiske valg og prioriteringer i arkitekturprosjekteringen og byutviklingen», skriver byrådet i bestillingen til PBE.

For byråden ønsker også at PBE skal undersøke om veilederen kan gi grunnlag for å avslå byggesøknader etter plan- og bygningslovens § 29-2.

Se til Bergen

Bergen har sin arkitektur- og byformingstrategi – Arkitektur+. Den er god til å påpeke viktige hensyn man må tenke på, men vag på konkrete løsninger. Strategien er forankret i KPA, og har et godt brukergrensesnitt for alle innenfor (og utenfor) bransjen. Kravet om veiledning fra kommunen med tanke på skjønnsutøvelse etter §29-2 har dermed et godt fundament, og er god å bygge videre veiledning i byggesak på.

Vil Oslo spare noen kroner i et stramt kommunebudsjett, kunne man slått på tråden til Bergen og spurt om de vil dele sin strategi, for å spare arbeidstid med utarbeidelsen av den nye strategien i Oslo. Bare en tanke.

Arkitektonisk kvalitet i Oslo

Det er delte meninger om hva arkitektonisk kvalitet er. Noen mener det handler mest om førsteetasjen, noen om inngangspartiet, noen om fasaden, noen om materialene er varige, noen om det er bærekraftig nok, noen om høyder, noen om bredder, noen om det indre, noen om gjenbruk og miljø, noen om relieffet. Listen er lang.

Under Oslo Urban Week fikk tilskuerne på Salt et innblikk i hva våre folkevalgte mener om arkitektonisk kvalitet. Politikerne i byutviklingsutvalget ble utfordret til å peke på ett eller flere prosjekter bygd innenfor det siste tiåret, som man mener leverer den type byutvikling som ønskes.

Svarene sprikte i mange retninger.

Utvalgsleder Haakon Riekeles (V) likte Clemenskvartalet (Mad arkitekter), nestleder Magnus Birkelund (Frp) likte skissene til ny utgang fra Tøyen T-bane (Sweco architects), Arve Juritzen (H) likte Astrup Fearnley museet (Renzo Piano), og mente samtidig at alle bydelene burde ha et ordentlig signalbygg(!).

Tamina Sheriffdeen Rauf (Ap) likte Nedre Slottsgate 10 – bygget med Chanel-butikken som vant AOs hederspris (Embark), Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) likte Kristian Augusts gate 13 (Mad arkitekter), Omar Samy Gamal (Sv) likte Ulsholtveien 31 (Haugen/Zohar arkitekter), og Sofia Rana (R) likte Vinslottet (Kristin Jarmund arkitekter).

Gjennom diskusjonene ble det klart at det ikke er noen ensretting blant utvalgets medlemmer om hva arkitektonisk kvalitet er. De liker mye forskjellig og har ulike perspektiver på hva som er god arkitektur for dem. Sånn sett speiler utvalget velgerne godt.

Hva slags veileder trenger vi?

Og det er akkurat denne bredden i oppfattelsen av hva som er godt og mindre godt som politikerne viser jeg håper den nye veilederen vil ta for seg. For dagens Arkitekturpolitikk med vedlegget Kvalitetsprogram med eksempelsamling for godt bomiljø i Oslo har mange gode eksempler, men jeg savner flere lokale referanseprosjekter.

Jeg tror det er vanskelig, og kanskje ikke ønskelig, å lage en veileder som er for konkret på løsninger, og hvilken estetisk retning som skal være ledende fremover. Samtidig ser jeg absolutt verdien med en veileder som definerer et nedre gulv for hva som er akseptert. Et slikt gulv kan om noe hvert fall heve minstestandarden. Faren er at det også definerer gjengs standard.

Fremtidens «Folke-Stove» på hele 30m² er i disse dager på høring. Vil vi med en veileder for arkitektur i Oslo også få James-jernbeslaget, Stove-smyget og Lorentzen-leddporten?

Og vil det da bli like elsket og hatet som Laila-soverommet?