– La meg si det på ny-arkitektursk: screens er stygt, skriver Kyrre Sundal

Vi burde finne tilbake til de lavteknologiske løsningene som har fungert i mange år. Til passiv solavskjerming, varierende vindusdybder og utstikk.

Av Kyrre Sundal

Vi burde finne tilbake til de lavteknologiske løsningene som har fungert i mange år. Til passiv solavskjerming, varierende vindusdybder og utstikk.

Av Kyrre Sundal

Kyrre Sundal er arkitekt og partner i Mad arkitekter.

Foto: privat

Hva slags stygge screens*? Jo, de dukene som rulles ned foran vinduene med en gang det kommer den minste solstråle frem bak skyene. Disse dukene som på magisk vis kan gjøre enhver fasade flat, matt, grå (de er ofte grå) og kjedelig.

I juni var jeg i København. Solen skinte fra skyfri himmel og gradestokken viste 26 grader. Byggene strålte i solen med åpne og reflekterende vinduer, og med profiltykkelser som vi ikke har sett i Norge på flere tiår. Og ingen screens å se. Hva er det disse danskene driver med?

En student ved NMBU konkluderte slik i sin masteroppgave fra 2018: «Målingene viste et nesten entydig svar på at gjennomsnittlig dagslysfaktor ikke er tilfredsstilt når solskjerming er nede. Det kan tyde på at bruken av screens bør undersøkes nærmere før det velges som et alternativ til solskjerming i skolebygg».

Det er jo et paradoks at vi lager store vinduer for å oppfylle dagslyskravet, men når solen endelig skinner så stenger vi den ute. For det står ikke noe i forskriften om hvordan dagslyset inne skal være når solavskjermingen er nede. Mon det.

Dette handler om energiforbruk og ventilasjon, og alle andre tekniske krav som følger av TEK. Vi har mange regler, som hver for seg gir mening og er gode, men når det settes sammen kan det beste bli det godes verste fiende. Alt skal være perfekt. Men på veien til det perfekte er jeg redd vi mister for mange kvaliteter.

Vi burde finne tilbake til de lavteknologiske løsningene som har fungert i mange år. Til passiv solavskjerming, varierende vindusdybder og utstikk. Generelt redusere de tekniske løsningene som et bygg trenger til et minimum.

For hva om TEK ble til et poengsystem, litt som Breeam-systemet? Man må oppnå så og så mange poeng for at bygget skal være i henhold, men det er prosjektgruppen som i fellesskap kommer frem til hva som var godt nok for akkurat dette bygget?

Så arkitekt, neste gang du sitter i et P-møte og noen sier screens – stopp opp, tenk deg godt om, og se om du kan finne en bedre løsning. Høyst sannsynlig er den nye løsningen vakrere enn screens.

* med noen få hederlige unntak, selvfølgelig.