Må Grønland bli ny?

Grønland er ikke bare er en bydel i Oslo, men det er et unikt sted i Norge med nasjonal verdi, skriver Hanna Geiran.

Av Hanna Geiran

Grønland er ikke bare er en bydel i Oslo, men det er et unikt sted i Norge med nasjonal verdi, skriver Hanna Geiran.

Av Hanna Geiran

Hanna Geiran er arkitekt og riksantikvar i Norge.

Foto: Øyvind Fluge/Riksantikvaren

Grønland er elsket og utskjelt. Nå er det mange som vil oppgradere området og tilbyr «bli ny»-løsninger for å løse utfordringene.

Hvis noen husker Bli ny-spaltene – før ukebladene sluttet med dette – så handlet det om å fremstille en stakkar som ekstra stusslig, før sminke, ny sveis og raffe klær skulle gi vedkommende et nytt utseende og en ny identitet som smart og selvsikker.

Når folk som bor på Grønland protesterer mot å bli forbedret gjennom «ny byutvikling», så har det kanskje noe med identitet å gjøre. Ingen liker å bli forklart som stakkarslig og problematisk, og det er slett ikke sikkert at stussligstuggu-beskrivelsene stemmer med hvordan beboerne opplever Grønlands stedsidentitet.

Levekårsutfordringer og dop er reelle utfordringer som ingen benekter, men det forhindrer ikke at de som bor og lever på Grønland opplever det som et sted med liv og aktivitet, hvor folk tar tak i utfordringer, hvor mange er selvstendige næringsdrivende i småskala og hvor bygningene bidrar til at du føler at du er akkurat på Grønland, og ikke et semi-anonymt sted med massebyggeri, datert en gang etter 2010-tallet.

La oss derfor snakke litt om hva som gjør Grønland til akkurat Grønland, utover at «det er hyggelig med grønnsaksbutikker, utepils og god mat på Punjab Tandoori og sånn». Vi hos Riksantikvaren har for eksempel ført opp Grønland i vårt forslag til oversikt over Oslos byområder med nasjonal verdi.

Dette har vi gjort fordi i bybildet på Grønland leser vi selve byhistorien: En fortelling om fattig og rik, og om variert næring og virksomhet gjennom tidene.

Grønland blir ofte kalt teppebyen. Ikke på grunn av tidligere tiders teppesalg, men fordi relativt lave bygårder har bredt seg ut som et teppe nedenfor høyden ved Enerhaugen. Grønlandsleiret følger omtrent middelalderens strandlinje på østsiden av Bjørvika, der middelalderens nonnekloster lå ved Hovinbekkens utløp.

Da Vaterlands bro ble bygget i 1654, ble veien en hovedinnfartsåre til Christiania. Grønland ble et viktig sted rett utenfor byen. Det vi ser i dag er derfor resultatet av flere hundre års byutvikling: Gatebildet er svært variert, med alt fra fredete kjøpmannsgårder og bygårder med en enestående rik sosialhistorie, og til viktige kommunale institusjoner, og dessuten samferdselsanlegg fra 1960-tallet.

Kjøpmannsgårdene hadde hovedhuset mot gaten og flere bakbygninger på baksiden. Et særlig godt bevart eksempel er det fredete Asylet, som først ble oppført som kjøpmannsgård omkring 1730, men som gjennom tiden ble barneasyl, sykehus og bank. I dag er Asylet et serveringssted for alle i Oslo.

Grønland var selvgrodd frem til strøket ble innlemmet i Christiania i 1859. Murtvangen kom, og med bystatusen kom også nye offentlig bygninger og forretningsgårder langs hovedgaten. Vi fikk Grønlandsanlegget med kirke, skole og kombinert brann- og politistasjon, som ble et hovedverk i norsk arkitekturhistorie og kommunalt byggeri på 1800- tallet.

Transformasjonen skjøt fart, og bredden på gateløpet gjorde det mulig å oppføre flere høye bygg langs Grønlandsleiret. Blant disse er Holtangården og Stepla-gården, funksjonalistiske leiegårder av høy kvalitet. Sistnevnte er også bærer av den jødiske historien i bydelen. I hjertet av bydelen ligger Grønland T-banestasjon, som fikk landets første underjordiske forretningspassasje.

Grønland har også en helt egen rolle i byen som en av de første bosettingsområder for nye migrantgrupper. Kulturmiljøet er derfor en viktig del i Norges mangfolds- og minoritetshistorie. Vi mener at kunnskaps- og opplevelsesverdiene på Grønland handler om mangfold i både tid, i bygninger og blant mennesker.

Noen lurer kanskje på hvorfor jeg skriver dette innlegget. Norge er mer enn Oslo, og er ikke det å bry seg om en bydel i Oslo egentlig Byantikvarens business og ikke Riksantikvarens? Svaret på det er formelt sett ja, men det er også naturlig å bry seg om nabolaget sitt. Riksantikvaren har tross alt valgt å flytte til Grønland, og vi vil være en del av nabolaget.

Og Grønland har nasjonal betydning: Det er ikke bare er en bydel i Oslo, men det er et unikt sted i Norge med nasjonal verdi. Innbyggerne har grunn til å være stolte av bydelen sin, som har en sterk identitet og en rik kulturarv.