– Når man tegner kirkebygg gjør arkitekter det de er best på, skriver Hanna Geiran

I middelalderen var de fleste bygningene i Norge små. Loft på to etasjer kanskje, eller oftest bygninger med én, og på det meste noen trehøgda loft. Men kirkene derimot – de er en opplevelse i dag, og de må ha vært enda mer imponerende for middelaldermennesket. Tårn og spir som kneiset mot himmelen, en bygning som kunne romme hele bygda, en samlingsplass på søndag og et sted å møtes i glede og i sorg, en bygning med kunstferdige utsmykninger, malerier, farger, dyrebare tekstiler og kirkesølv – noe helt annet enn hverdagen der hjemme på gården, i fiskeværet eller på vidda.

Vi hos Riksantikvaren har en lang historie i å ta vare på de kulturhistoriske verdiene hos kirkene våre. Vi kjenner til det store behovet for vedlikehold – murverk som forvitrer, tak som lekker, kulturskatter som er utsatt for mugg og råte.  Men nå har vi alle fått en unik sjanse, for staten gir ti milliarder til istandsetting av kulturhistoriske kirker.

Riksantikvaren fått store oppgaver med å etablere Kirkebevaringsfondet som skal gjelde for nesten tusen kirker. Sammen med Kirkerådet og Hovedorganisasjonen KA skal vi fordele tilskudd til de kirkene som er en del av bevaringsstrategien for kirkene.  Det er kirker landet rundt, fra fjord til fjell, fra fjern fortid til nåtid.

Nå har også arkitekter i Norge muligheten for å bidra til å ta vare på en del av landets fremste arkitektur. Vi kommer til å trenge dyktige fagfolk i alle fag for å løse de store istandsettingsjobbene som ligger foran oss. Vi trenger arkitekter som har inngående kunnskap og forståelse for de arkitektoniske verdiene.

I tillegg til at det vil komme jobber til en bransje som trenger det, er det noe fint med at arkitekter passer på kirkene.  Norske arkitekter har nemlig satt solide spor i listen over kirker som har særlig verdi. Uavhengig av tro har kirker har alltid vært interessante og viktige oppgaver for arkitekter. Linstow og Grosch er godt representert på listen, men også Arneberg og Poulsson, Odd Østbye, Hille Melbye og andre arkitekter som har bidratt til at vi har kirkearkitektur som er særegen og verdifull.  

Årsaken er nokså opplagt: Når man tegner kirkebygg gjør arkitekter det de er best på – å skape rom der arkitektoniske virkemidler kommer til sin rett. Takhøyde, utsøkte materialer, fin detaljering, formgivning i særklasse, skulpturale former, alt det hverdagen som arkitekt gjerne ikke handler om til vanlig. I kirkene forenes tolkning av religiøsitet og løsninger på praktiske spørsmål i bygninger som betyr noe annet og mer enn dagliglivet, og de mer dagligdagse oppdragene som gir salt til maten for en arkitekt.  

Vi bygger fortsatt kirker. Vi bygger fortsatt kulturhistorisk verdifulle kirker, samlingsplasser for lokalsamfunn og rammer rundt vår hverdag og vårt liv. I fremtiden vil flere av de nyere kirkene bli inkludert i listen over de viktigste kirkene, og på den måten får et nasjonalt stempel og tilhøre bevaringsprogrammet. I skrivende stund ønsker Riksantikvaren at Steinkjer kirke inkluderes på lista, tegnet av Olav S. Platou, sto ferdig i 1965 og har glassmalerier av Jacob Weidemann.

Selv om måten kirkerommene brukes på har endret seg kraftig gjennom århundrene, handler det alltid om det samme – å skape fysiske rammer og rom som for en stund gir deg et blikk inn i evigheten, enten du er troende eller ikke. For slik virker arkitekturen når den er på sitt beste, og det er den i de nesten tusen kirkene med vern.